I sesong 4 av Bojack Horseman får vi nok en gang muligheten til å utforske dybdene av menneskets natur gjennom øynene til en alkoholisert, desillusjonert og selvsentrert hest.
Nok en gang fungerer det også forbløffende godt.
Til tross for et par episoder som ikke helt følger nivået til resten, er sesong 4 av denne serieperlen som helhet helt på høyde med det vi har sett før fra livet i Hollywoo.
Og ja, det skal skrives «Hollywoo».
ANMELDELSE: Narcos S03 – Holder stilen selv om Escobar er borte
Ser seg tilbake
BoJack Horseman handler om en avdanket sitcomstjerne med samme navn – en slags moderne kong Midas, som har en egen evne til å forvandle alt han er borti til dritt.
Serieskaperne har gjennom de første tre sesongene vist en egen evne til å forvandle BoJacks personlige nederlag til herlig humor, i det han kjemper for å holde seg relevant, samtidig som han hviler på 90-tallets laurbær.
Vi blir tatt med lenger tilbake i tid, og dypere inn i BoJacks indre liv enn noen gang. I sesong 4 blir BoJack bedre kjent med røttene sine, noe som gjør at vi blir bedre kjent med BoJack.
Samtidig følger sesongen Mr. Peanutbutters politiske debut, Todds evinnelige søken etter en forretningsidé som ikke er fullstendig idiotisk, Dianes personlige og profesjonelle kamp for integriteten og Princess Carolyns forsøk på å stifte familie.
Fargerik verden
Dialogen er på sedvanlig vis pepret med popkulturelle referanser, ordspill og konstante stikk i siden til «Hollywoos» forfengelighet. Manuset er velskrevet og intelligent, noe skuespillerne får fram med glans.
Detaljnivået i BoJack Horseman er like imponerende som før. Serieuniverset føles levende og fargerikt, mye fordi det nesten alltid er noe å legge merke til i bakgrunnen.
Det kryr også av gjesteopptredener fra kjente skuespillere, som alle spiller seg selv med et selvironisk glimt i øyet. Jessica Biel nekter å innrømme at hun er en b-kjendis og blir på et tidspunkt gal, Zach Braff er en litt for selvtilfreds Prius-sjåfør, og Paul Giamatti gjør den beste Paul Giamatti-parodien jeg har sett.
ANMELDELSE: The Tick S01 E01-E04 – Severdige skråblikk på superheltverden
Mørket er morsomst
Serien leker med forskjellige animasjonsstiler og fortellerteknikker underveis. Flere av episodene er bygd opp av tilbakeblikk, og måten disse flettes sammen med samtiden på er veldig elegant.
Noen av episodene i sesong 4 skiller seg ut som noe av det aller beste serien har kommet med. De mørkeste, tristeste og mest patetiske sekvensene griper tak i følelsesregisteret mitt på måter jeg nesten ikke føler meg komfortabel med i en animasjonsserie om en hest.
De mørkeste episodene er også de desidert morsomste. Selv når jeg ikke har lyst, tvinger serien meg til å le høyt. I en av episodene får vi for eksempel høre hvordan BoJack tenker. Hans selvdestruktive indre monologer og halvlogiske resonnementer er triste, men også fantastisk morsomme. Det er noe eget med en serie som tvinger deg til å elske mistanken om at du er et dårlig menneske.
Hest er best
Den herlige blandingen av lun humor og kald realisme, intelligent satire og tørre ordspill, forfriskende ærlighet og direkte smertefull ærlighet, gir BoJack Horseman en nerve jeg ikke finner andre steder.
Serien sliter litt med å opprettholde denne nerven når BoJack selv ikke er involvert. Enkelte episoder i sesongen blir brukt til å bli bedre kjent med de andre figurene. Og selv om jeg i utgangspunktet liker hele figurgalleriet, er noen litt vanskeligere å bry seg om enn andre.
Jeg har ikke lyst til å mate BoJacks allerede stappmette 90-tallsego, men jeg må likevel innrømme det: Hollywoo er et bedre sted når alt handler om BoJack.
Sesong 4 av BoJack Horseman er tilgjengelig på Netflix fra 08. september.
