The Deuce er akkurat det epokedramaet som 70-tallets New York fortjener.
Satt mellom halliker, prostituerte, mafiabosser, korrupte politifolk og slitne filmregissører får vi en drivende god miljøskildring av de forholdene som gjorde det mulig for pornoindustrien å blomstre opp rundt Times Square.
Det hele er fengslende godt skapt og skrevet av David Simon og George Pelecanos, som begge var sentrale skapende krefter bak bådeThe Wire og Treme.
ANMELDELSE: Narcos S03 – Holder stilen selv om Escobar er borte
Dialog, væremåter, realpolitikk og handlingstråder veves uanstrengt sammen på troverdig vis. Og det rike rollegalleriet gir dybde og sårhet til en tematikk som treffer menneskers verste og beste sider.
The Deuce er ikke redd for å være ubehagelig. Det må den være når den kler gatas og pornoindustriens brutale kynisme naken foran kamera.
Men Simon og Pelecanos er også raus med hjertevarmen, og de har skapt en serie stappfull av kulhet, menneskelig drama, nydelig soulmusikk og en tidskoloritt som sender smaken av New York rett ut til publikum.
ANMELDELSE: Snowfall S01 – Lovende, men ujevnt om da crack kom til LA
Bruker 1. sesong på å bygge grunnlaget
Det er rikelig med både pupper og peniser i starten av The Deuce, men serien lar oss vente på pornoindustrien – her bygges det møysommelig fra grunnen av.
I New York i 1971 slår politiet ned på penetrasjon som vises på film, og sex er først og fremst en vare som selges på gata – håndtert av hardtslående og velkledde halliker.
Det er denne verden vi følger. Som i The Wire er rollegalleriet fult av godt skrevne rollefigurer som alle tyter over av personlighet, sosiolekt og relaterbare utfordringer. Vi bruker mye tid sammen med bartenderen Vincent Martino (James Franco). En sympatisk, men lastefull type som prøver å finne økonomisk fotfeste mellom de stadige slagene han får fra sin ekteskapstrøtte kone og sin gjeldstyngede tvillingbror Frankie (som også spilles av James Franco).
Den dobbeltrollen starter litt stivt for Franco, men etter hvert imponerer han med sin tolkning av de to brødrene. Begge stappfulle av italiensk sjarm og gatesmarthet, men med to helt forskjellige personligheter i bunn.
ANMELDELSE: Detroit – En kruttønne som smeller litt ujevnt
Vi blir også godt kjent med Eileen «Candy» Merrell (Maggie Gyllenhaal) som er en selvstendig og smart alenemor som prøver å bytte ut prostitusjon med noe tryggere – og ser glimt av muligheter i endringene som skjer i New Yorks filmverden.
Dette er en serie som puster i takt med sine rollefigurer og sin historier. Og selv de mest usympatiske og avstumpede individene får vist fram sin menneskelighet og sine årsaker. Vi bryr oss om disse menneskene, og de utgjør grunnsteinene i en medrivende epokeskildring som fortsetter å snurre i hodet mitt lenge etter at rulleteksten går over skjermen.
Epokeserien som New Yorks 70-tall fortjener
For meg som er spesielt glad i New Yorks gateliv på 70-tallet, er dette en gavepakke av musikk, stil og referanser.
Soundtracket er integrert i fibrene til denne serien og spenner fra Curtis Mayfield på åpningsvignetten, via Velvet Underground på collegeradioen til en fortellende vakker «These Ain’t Raindrops» av James Carr.
Og både aligatorsko, samtaler om Nixon som hallik og nikk til Gordon Parks sjangerklssiker Super Fly (1972) gjør at seriesmaksløkene min gurgler av fryd.
Fortellergrepene er ofte elegante og effektive. En megetsigende telefonsvarer blir lydsporet til savn og hverdagstragedier, og plakater av amerikanske drømmer får henge som håp i et rom preget av livets bitre realiteter.
Og for de som ble litt skuffet av HBOs storsatsing Vinyl, og det faktum at musikkdramaet, som også var satt til New York, forsvant fra skjermen etter kun en sesong, så lover dette til å bli den epokeserien det store eplet fortjener.
60-tallet satt som et skudd hos reklamebransjen på Madison Avenue, 70-tallet skinner et godt stykke lenger ned på Manhattan.
ANMELDELSE: Vinyl – En gave til diskusjonsglade musikknerder
Kvinnesynet som vises fram i The Deuce er ofte både vondt å se på og vondt å ta inn over seg. Med mindreårige som blir byttet som om de var fotballkort mellom halliker, og et forvrengt patriarkalsk syn på mannen som «eier og forsørger». Men det oppleves realistisk i en serie som er mer opptatt av å vise fram virkeligheten til publikum, enn å ta et konfronterende oppgjør med den.
Serien klarer også å fange opp at tidlig 70-tall var en brytningstid i det amerikanske samfunnet som bringer både nye kulturuttrykk, nye tanker rundt kjønn og identitet, en gryende feminisme og sårt tiltrengte holdningsendringer ut til folket i gatene.
ANMELDELSE: It – Et underholdende mareritt!
Legger opp til en omfattende fortelling
The Deuce er ikke langt unna toppkarakteren hos meg, men den er ikke helt uten svakheter. Et par av rollefigurene blir henvist til karikerte stereotypier, og jeg savner noen elementer i skildringen av hallikmiljøet.
Selv om gatelivet så absolutt er livsfarlig i denne serien, så virker det å være en litt for liten gruppe mennesker som får være veldig alene i en stor og farlig by.
Men det kan være mine serieforventninger som gjør at jeg leter etter større haier i skyggene, og at virkeligheten faktisk er godt ivaretatt i Simon og Pelecanos versjon. Selv om serien er fiksjon, så har de hatt gode konsulenter med på laget – og The Deuce gir et bestemt inntrykk av vise det som kunne ha skjedd.
Ifølge HBO skal The Deuce følge pornobransjens reise inn i midten av 80-tallet. Det kan bety mange sesonger med en gjeng jeg er klar for å tilbringe all den tid jeg får sammen med. For dette var en grovt bra start.
Pilotepisoden av The Deuce er tilgjengelig på HBO Nordic nå. Nye episoder kommer hver mandag fra 18. september. Denne anmeldelsen er basert på hele sesongen.
