Hva vil folk si er en hardtslående og gripende fortelling om skam, ære og det å slites mellom to ulike kulturer.
Filmskaper Iram Haq ble selv sendt fra Norge til Pakistan mot sin vilje som tenåring, vonde erfaringer som har inspirert handlingen i filmen.
Med et strålende skuespillerensemble og et drivende godt manus, har Haq laget en realistisk og viktig film som sitter lenge igjen i kroppen.
Anmeldelse: «Jeg er din» – En god spillefilmdebut av Iram Haq.
Et dobbeltliv
16 år gamle Nisha (Maria Mozhdah) forsøker å balansere livet som norsk tenåring med forventningene hennes tradisjonelle pakistanske familie har til henne.
Hun har norsk kjæreste, liker å feste og henge med venner. Faren Mirza (Adil Hussain) er en streng, men varm type som vil det beste for datteren sin.
Når faren fersker Nisha og kjæresten inne på jenterommet er imidlertid reaksjonen brutal. På et øyeblikk forvandles Nisha fra øyensten til skamplett. Straffen er å bli sendt til Pakistan, der farens familie forhåpentligvis kan få skikk på den viljesterke jenta som “ikke eier skam”.
Opprørende, men nyansert
Iram Haq bygger fortellingen opp på tradisjonelt vis og lar kontrastene mellom Norge og Pakistan, både på godt og vondt, komme tydelig frem.
Hun maler ikke et svart-hvitt-bilde av de to kulturene, men gir oss et nyansert innblikk i den vanskelige skamkulturen som føles autentisk.
Noen av filmens scener er så sterke at det gjør vondt i mellomgulvet, men med et solid manus og en stødig regihånd klarer Haq det kunststykket å gi oss en viss forståelse for hvorfor Mirza handler som han gjør.
Hans handlinger er opprørende og forsvares aldri, men Haq og Adil Hussain, som spiller svært godt, klarer sammen å gi oss et innblikk i hva som kan få en i utgangspunktet kjærlig far til å gå til det ytterpunktet det er å ønske sin egen datter død.
Anmeldelse: «The Big Sick» – Skildrer romantikkens irrganger med vidd, brodd og innsikt.
Strålende debut
Hovedrolleinnehaver Maria Mozhdah gjør sin debut på det store lerretet med Hva vil folk si, og her har Iram Haq skutt gullfuglen.
Mozhdah er et funn av en skuespiller som har en intens tilstedeværelse på lerretet. Hun er troverdig i alle ledd, enten hun er forelsket og håpefull, fortvilet og angstfull, eller viljesterk og fri. Hennes prestasjon gjør Hva vil folk si til en enda sterkere film, som ofte er svært vond å se.
Det er vondt å se på hvordan et offer blir pålagt skyld, og hvordan frykten for å miste ansikt trumfer alt. Det er vondt å se farens indre konflikt over kjærlighet for datteren og skammen han kjenner på. Det er vondt å se at Nishas fordømmelse kommer fra alle hold, ikke bare fra mennene, men også fra kvinnene i familien.
Morens «jeg skulle ønske du var dødfødt» og tantens «din tøs», føles ekstra vondt siden det smeller fra dem man kanskje ville ha forventet at skulle vise forståelse.
Filmens lydbilde bygger også opp under den knugende følelsen jeg sitter med i filmens sterkeste scener. Et lydspor som minner om hjerterytme skaper en intens og suggererende atmosfære som får meg til å holde pusten.
Setter dagsorden
Selv om Hva vil folk si er en nyansert film så er det aldri noen tvil om hva som er Iram Haqs personlige prosjekt.
Unge kvinner som rammes av sosial kontroll er et stort og i høyeste grad reelt problem, og med denne filmen setter Haq tydelig dagsorden for samfunnsdebatten.
