Desember nærmer seg. Julemarsipanen har ankommet butikkene og de mest rutinerte av oss har kanskje til og med begynt å tenke på julegavehandlingen. Og over hele verden har tusenvis av filmglade nerder begynt å glede seg til denne julas viktigste begivenhet – premieren på Star Wars: The Last Jedi.

Det er knyttet stor spenning til Mark Hamill sin rollefigur Luke Skywalker. I trailerne som er sluppet for filmen ser det ut til at Luke har blitt en svært annen fyr enn vi husker ham som i den originale Star Wars-trilogien.

I den første teaseren for filmen konstaterte Luke at «It’s time for the Jedi to end», og i de nye klippene av Luke og Rey på planeten Ahch-To virker han mørkere til sinns enn noensinne. Hva skjedde?

– Tuller du? Hva har gjort ham sånn? Jeg var fundamentalt uenig med alt Rian (Johnson, regissøren, red.anm.) bestemte for min rollefigur. Eller, det jeg selvfølgelig mente var at jeg var overrasket over alt han bestemte for min rollefigur, forteller Mark Hamill fleipete når NRK møter ham i London.

Se også: Traileren for «Star Wars: The Last Jedi»

Mark Hamill sammen med Daisy Ridley og Rian Johnson på D23 EXPO 2017. (Foto: Jesse Grant / NTB Scanpix).

At den mest naive og optimistiske rollefiguren fra den originale trilogien skulle bli så mørk var ikke lett for skuespilleren.

– Man blir litt eiesyk over sin egen rollefigur og litt sånn “det hadde jeg aldri sagt”, eller “det ville jeg aldri ha gjort”.

Etter å ha jobbet med Rian Johnson og sett hvor dyktig han er, endret imidlertid Hamill standpunkt. Han mener regissøren har gjort en utrolig god jobb.

– Dette er så mye bedre enn at det bare er det samme gamle, der du tenker dette er noe du har sett før. “Nå er det Luke som er Obi-Wan, nå skal han ha rollen som Alec Guinness hadde”. Den virkelige utfordringen for disse filmene er å gi publikum det de forventer, action, eventyr og humor, men samtidig finne nye måter å utforske gamle temaer på, forklarer Hamill.

– Jeg stoler så dypt på Rian at jeg kom til et punkt der jeg tenkte at så lenge han var fornøyd så var jeg fornøyd, forteller han.

Filmanmeldelse: «Star Wars: The Force Awakens» – Dette er Star Wars-filmen jeg har drømt om!

Carrie Fisher som Leia og Mark Hamill som Luke i Star Wars. (Foto: Lucasfilm Ltd)
Carrie Fisher som Leia og Mark Hamill som Luke i Star Wars fra 1977. (Foto: Lucasfilm Ltd)
Føler seg heldig

Vi er på et lite, trangt hotellrom. Tolv journalister sitter skvist rundt et bord, alles ansikter vendt mot Mark Hamill.

Før den berømte skuespilleren kom inn i rommet var det uvanlig mye nervøs og spent energi rundt bordet. Selv om jobben til mange av disse journalistene består av å reise rundt og intervjue stjerner, er det ikke hver dag de møter skuespillere som har gjort en så ikonisk rolle som Hamills Luke Skywalker.

Folka i rommet er fans. Den britiske journalisten ved siden av meg har på seg Jedi-ringen sin for anledningen. Han håper han får tatt Hamill i hånda i løpet av intervjuet. Tankene mine går til Star Wars-T-skjortene hjemme i skapet. Jeg følte det ville bli litt uprofesjonelt med en av dem akkurat i dag. Det må jo være merkelig å bli intervjuet av noen som har fjeset ditt på kassa.

– Look at you guys smiling up at me!

Jeg har akkurat spurt Hamill om hvordan det er å være en del av et fenomen som har betydd så mye for så mange, og Hamill slenger våre egne fjes tilbake til oss som svar.

– Sånt skjer ikke i mitt vanlige liv, jeg klarer ikke å få oppmerksomheten til barna mine en gang! Så det har vært utrolig gøy å være en del av Star Wars, jeg kan ikke tro hvor mye jeg koser meg med det.

Han forteller at han synes det er fantastisk at filmene har påvirket livet til så mange.

– Enten det er at Star War-filmene fikk dem gjennom foreldrenes skilsmisse, eller da søsteren døde av kreft. At noen møtte kona si i køen for The Empire Strikes Back og at de nå har en sønn som heter Luke. Det er rørende.

Hamill sier han ofte blir spurt om det er irriterende å tenke på at han bare vil bli husket for én rolle (eller to, stemmen til the Joker), men det kaster han bare fra seg.

– For en som aldri forventet å bli husket for noe er dette vinn-vinn. Jeg er utrolig heldig som blir assosiert med noe som gjør folk så glade. Når du går rundt på conventions og ser den uhemma lidenskapen folk har for Star Wars blir man rørt.

Det var ikke manko på Star Wars-fans da Filmpolitiet besøkte Comic-Con i San Diego for noen år tilbake. (Foto: Marte Hedenstad, NRK P3).
Luke kunne ha vært en kvinne

Og han har jo rett, Hamill. Folk har virkelig et lidenskapelig forhold til Star Wars. I år kunne vi feire 40 år siden eventyret startet 25. mai 1977, og fanskaren har aldri vært større.

Fire tiår med Star Wars gjør unektelig denne åttende filmen i sagaen spesiell. Men Star Wars: The Last Jedi er også den siste filmen vi får se Carrie Fisher i rollen som Leia Organa.

Da Fisher brått gikk bort i desember i fjor sørget Star Wars-fans over hele verden over tapet av en av filmhistoriens aller råeste damer. Nå har Daisy Ridley tatt over stafettpinnen for Carrie som Star Wars-heltinne, samtidig som hun også har arvet hovedrolleplassen fra Hamill.

LES OGSÅ: – En av filmhistoriens råeste damer er borte

Ridley er den første kvinnelige hovedrollen i Star Wars-sagaen, men det er ikke en ny idé. På et tidspunkt skulle faktisk hovedrollen i Star Wars være en kvinne.

– Jeg så en tidlig konseptillustrasjon av Ralph McQuarrie, der Obi-Wan og Han Solo var én figur, en tidligere Jedi-ridder som hadde blitt smugler. Og i forgrunnen med lyssabelen sto en ung tenåringsjente. Så en kvinne i hovedrollen var ikke noe nytt konsept for Star Wars da The Force Awakens kom, forteller Hamill.

Det var i ett av de første utkastene for Star Wars: A New Hope at “Luke Starkiller” ble til en kvinne. Men før filmen gikk i produksjon hadde George Lucas ombestemt seg igjen, og Mark Hamill ble Luke Skywalker. Til gjengjeld fikk vi prinsesse Leia, en tøff og handlekraftig heltinne.

– Hun krøp ikke sammen og ba om å bli reddet, Leia var beinhard! Carrie var en pioner på 70-tallet, spesielt med tanke på å få oss andre til å se ut som treskaller. Der kom vi for å redde henne, men hun skjønner hvilke idioter vi er og sabler oss ned. Gi meg den pistolen! Kaller du dette en plan, gjengir Hamill entusiastisk.

På dette utsiktsbildet over Mos Eisley fra 1975 er Luke fortsatt en jente. (Foto: Ralph McQuarrie. Kilde: starwars.com).
Ble transportert til en annen verden

Daisy Ridleys Rey brukte mesteparten av The Force Awakens på å lete etter Luke Skywalker. Da hun omsider fant ham fikk vi ikke høre så mye som et kny fra Hamill før rulleteksten gikk over lerretet. I The Last Jedi får han imidlertid mer skjermtid.

Luke og Rey befinner seg på planeten Ahch-To som er nesten fullstendig dekket av hav, med bare noen små øyer spredt omkring.

Innspillingen er gjort på øya Skellig Michael utenfor Irland, som har et distinkt, vilt utseende. Hamill forteller at de spesielle omgivelsene gjorde at det ikke var noe problem for ham å sette seg inn i Star Wars-universet igjen.

Skellig minnet Hamill om de første scenene han filmet på den originale filmen, i ørkenen i Tunisia med Sir Alec Guinness, Anthony Daniels og Kenny Baker.

– Vi var ute på saltområdene som er 360 grader med horisont fordi ingenting gror der. Og mellom tagningene, hvis jeg snudde meg vekk og hadde crewet i ryggen, kunne jeg se utover et utenomjordisk terreng. Med robotene ved min side, den svevende bilen på stativet og kostymet, var det veldig enkelt å la seg transportere og virkelig føle at man var i en galakse langt, langt borte. Det ga meg gåsehud, men den følelsen fikk jeg aldri igjen, før nå.

Rey og Luke på Ahch-To i Star Wars: The Last Jedi.
(Foto: The Walt Disney Company Nordic)

– Jeg står på toppen av Skellig, litt for meg selv, like før solnedgang og ser de forrevne steinene som kommer opp, og da fikk jeg den samme følelsen. Herregud, det var som å være i en annen verden.

Hamill virker nesten trollbundet av stedet når han forteller. Og da gjenstår det bare å se om også publikum vil seg transportere til en galakse langt, langt borte når The Last Jedi kommer i desember.

Det er oppbruddsstemning på det lille hotellrommet. Disneys PR-ansvarlig forklarer at vi er på overtid og at Mark må ha pause nå.

Men omringet av fans som han er klarer ikke Hamill å rive seg løs. Han fortsetter praten med journalisten som ikke fikk tid til spørsmålet sitt og stiller seg villig opp for å ta selfier med journalistene. Den britiske sidemannen min får vist frem Jedi-ringen sin.

Nei, faen ta den profesjonaliteten altså.

– Mark, kan vi ta et bilde?
– Ja, selvfølgelig! Hvor er du fra? Ah, Norge? Finse! Finse! Der har jeg vært.

Starstruck journalist med Mark Hamill. (Foto: Han fyren med Jedi-ringen).
  • Sven-Erik Hansen

    Mange som misunner deg det møtet der Marte! Han ser så liten ut! 🙂

    • Hehe, ja, han er litt liten, men nå er jeg ganske høy også da. Så litt urettferdig 😂

      • Hamill er kun 1.72m så han er ikke en fysisk kjempe, men det som er mer viktig å vite Marte er om du hadde på deg høyhælte sko, for å jukse sikelig, og ruve over han? 😛

        • Haha! Hadde Dr. Martens, som har en cm eller to, men jeg er jo 1.85, så trengte ikke å jukse no særlig 😁

          • Takk for at du svarte Marte, på mitt litt risque spørsmål, hehe 🙂

  • Truls Johnsen

    En klem av «The last Jedi»! Konge.. 🙂

  • Jan Olsen

    Da er det bare å håpe at The Last Jedi blir bedre enn foregående film og alle de andre nyere Star Wars filmene.
    Men det burde jo ikke være noe problem, vanskelig å lage noe verre i alle fall.

    • Eilert Kirk

      Etter traileren å dømme tviler jeg på det. Traileren til Force Awakens ga meg gåsehud. Og i filmen var det over 30 år med oppsamlet nostalgi som ble forløst, og den skulle vel heller ikke være mer enn en nostalgitripp + lansere de nye rollefigurene. Slik sett fungerte FA utmerket. Men da jeg så Last Jedi-traileren, følte jeg ingenting. Det er for mye nytt.

      • Mario Himmelvandrer

        Traileren til TFA ga meg og gåsehud…flere ganger. Men det gjorde på ingen måte filmen.
        Vi kan jo håpe på det motsatte denne gangen…. 😉

  • Eilert Kirk

    Liker tanken på en korrumpert Luke, men er usikker på om jeg ville tatt Hamill seriøst i en sånn rolle. Mannen er jo en spøkefugl tvers igjennom! Og i et univers hvor temaet korrumpert godhet allerede er blitt behandlet med Anakin/Darth Vader, er det kanskje fint med en annen type utvikling for Luke?

    • Frode P. Bergsager

      Sannsynligheten er vel større for en desillusjonert og kynisk Luke.

      Hva er hemmeligheten til Tatooine, siden både Anakin, Luke og Rey kommer fra denne avsidesliggende ørkenplaneten?

      • Daniel O. Danielsen

        Rey kommer fra Tatooine?

        • Frode P. Bergsager

          Ooops, jeg har ikke fulgt med godt nok. Ser hun vokste opp på Jakku, en annen ørkenplanet.

    • Olav Gundersen

      Mark Hammill har jo vært stemmen til «The Joker» i mange år så hvorfor ikke 🙂

  • Marius Waage

    La oss nå endelig håpe at denne filmen er mye bedre en TFA var. En så inne i granskauen overvurdert film at jeg ikke finner ord, men et mer eller mindre unisont filmkritikerkorps roset den opp i skyene. Enda filmen hverken hadde spesielt bra skuespill, historien var bare refortelling av tidligere plott, kylo ren er en forferdigelig ræva villain, klarte ikke beseire finn engang, selv ikke etter at han i begynnelsen av filmen klarte å stoppe et plasmaprosjektil i løse luften, Henger ikke på greip i hele tatt.

    TFA var bare en mix mash av alt som hadde blitt fortalt alleredde, og fortalt dårligere. Enda fikk den nærmest stående applaus av samtlige filmanmeldere. Dette er etter min mening den største skandalen jeg kan huske når det kommer til hjernevasking innen film noensinne.

    • Erland Nettum

      TFA er ingen dårlig film om man ser bort fra likhetene med A New Hope. Dessverre er det vel slik at den først og fremst ble bedømt på hva den ikke var, altså belønnet for at den ikke var som de forferdelige prequelsene.

      • Marius Waage

        Ja og det er et problem. Men faktisk så har prequel filmene mye større fantasi, der hadde de værtfall noe nytt å vise frem, selv om filmene i seg selv var veldig dårlige. Jeg husker også at prequelene lå svært høyt på imdb lenge etter de ble lansert, fok rett og slett mente at de filmene også var mesterverk. Star Wars er religion for svært mange folk, av grunner jeg knapt kan forstå selv. jeg så selv «A new hope» som barn og ble helt revet med, men som voksen ser jeg på filmen som en relativt grei film, ikke akkurat noe mer.

        The empire strikes back er den beste, men den er heller ikke noe mesterverk, men klart bedre en «a new hope.» George Lucas har i flere tilfeller uttalt at han mener «Empire strikes back» er den dårligste Star Wars filmen. Altså… jau..

        TFA burde prøvd noe helt nytt, men så lager de bare en ny death star, bare mye større selvfølgelig og kopierer historien fra New Hope. Det er helt på trynet. Dette er bare for å tilfredstille barn med det samme gamle, og for å selge leker. Det å selge leker er i fokus, dermed er ikke det å komme opp med gode historier viktig. Men folk lar seg rive med, og forstår ikke at de sitter og ser på 2 timers reklamer for leketøy, som ikke tilfeldig lanseres mindre enn 2 uker før julaften.

        Og så har vi attpåtil filmens skyhøye film karakterer, for å ikke levere noe annet en hva vi har sett før, pluss elendig historie på kjøpet. Helt grusomt. Men Rogue One var mye bedre, så la oss håpe The Last Jedi også er mye bedre, men den vil uansett score skyhøyt, fordi folk er hjernevasket når det kommer til star wars.

        • Focal1

          Jeg er 110% enig med deg! Du er spot on, og ikke alene om å mene det samme!

          Jeg er faktisk langt mer fornøyd med Rogue One.
          Så godt at den er vurdert som en av de beste, om ikke den beste, så langt!

          • Marius Waage

            Rogue one er etter min mening enten den nest beste eller tredje beste Star Wars filmen. Litt vanskelig for å bestemme meg for om den er bedre en «A new hope».

            • Focal1

              Da er den nesten den beste av de «nye». Godt å lese at vi er flere.

    • Ole Mo

      TFA gjorde en ting rett – den spilte på nostalgi og underholder – i bøtter og spann, og den forsøkte aldri å gjøre noe annet. I tillegg er det skikkelig filmhåntverk.
      Prequelfilmene er makkverk; de klarer å stryke på samtlige punkter som skal til får å lage en severdig film. Der er ingen pacing, ingen handling, alle skuespillerene ser ut som de kjeder seg (noe de gjorde siden de var ikke på EN en eneste lokasjon), for ikke snakke om at premisset for alle filmene er å ødelegge en av de største overaskelsene i filmhistorien. Fantasien i disse filmene begrenser ser til enkeltstående action frekvesner som helt åpentlyst er designet med tanke på å være basis for etterfølgende dataspill. Dialogen er latterlig dårlig, og det eneste som stort sett skjer et at folk vandrer igjennom CGI genererte korridorer og diskuterer ting (se igjennom dem en gang til, og tell antall meter som blir vandret mens de snakker)
      TGA kom ut og spilte på nostalgi – Harrison Fords tilbakevending var kun (fantastisk) fan-tjeneste – og alle elsket det, utenom en håndfull puritanere, antageligvis den samme gruppen som synes det beste med originaltrilogien var teddybjørnene…

      • Spider Jerusalem

        Det var så mange nikk mot originalene i TFA at filmen fikk whiplash.

      • Olav Gundersen

        Ja den spilte på nostalgi, men den ble ikke noe annet enn en dårligere versjon av «A new hope» der spesielt den forferdelige Darth Emo ødelegger.

        • Marius Waage

          Hehe Darth Emo er særdeles treffende beskrivelse xD

          Og han started så bra, ved å stoppe det plamsprosjektilet så tenkte jeg jo bare holy shit. Denne fyren er virkelig noe for seg selv, og så blir han helt pudding i et par scener etterpå, og ender opp med å være en komplett pusling. Helt utrolig at en slik historie klarer å komme igjennom nåløyet.

          Men når man ser TFA med «selge leker» perspektiv, så blir den filmen 100% logisk.

          • Jomar Bakkeli

            Kylo var badass i starten fordi han var uhemmet ond. Utover filmen begynner han tvile på sin egen ondskap. Han konfronteres med valg han har tatt og med den uhemmet gode Rey. Da mister han noe av styrken sin. Det kalles karakterutvikling. Og det bruker vi like i filmer.

            • Marius Waage

              Lol. Ok du og jeg så tydeligvis ikke samme skuespillerprestasjoner. Eller så er en av oss hjernevasket, nevner ikke navn xD

              • Jomar Bakkeli

                Jeg sa ingenting om skuespillerprestasjonene.

  • Einar Gregorios

    Hehe… staselige selfie, det der….

  • Daniel O. Danielsen

    Det VAR mange kvinnelige hovedroller i Star Wars frem til Disney glemte alt. Jaina Solo og Mara Jade Skywalker var de største, og begge overgikk filmheltene med god margin IMO.

  • Jon_A_S

    Med den samlingen av t-skjorter du viser frem på IGDH, og slike møter… Marte, hvor mye skal du ha for å la meg overta livet ditt? 😉

    • Hehehe, usikker. Tar du da isåfall også over ektemann og to katter? 😀

      • Jon_A_S

        Har samboer, to katter OG bikkje fra før, så det blir vel ikke den hardeste overgangen. 😉

  • Vi får se. Den originale triologien så man igjen og igjen. de nye filmene har jeg sett en gnag hver, og gidder sansynligvis ikke å se dem igjen….