Den ungarske filmen Om kropp og sjel forteller en kjærlighetshistorie man knapt har sett maken til. Den foregår nemlig i et særegent univers med desidert annerledes figurer, noe som gjør dette til en helt spesiell film.
Historien er befriende naiv og uskyldig, samtidig som det benyttes noen sterke synsinntrykk som skaper store kontraster mellom form og innhold.
Gullbjørnvinneren fra Berlinalen glimrer med originalitet i en sjanger der det er godt gjort å være nyskapende.
Drømmer den samme drømmen
Historien foregår på et slakteri, der hovedpersonene er den gamle økonomisjefen Endre (Géza Morcsányi) og den nye, unge kvalitetskontrolløren, Maria (Alexandra Borbély).
Den rolige og kontorgrå Endre har for lengst gitt opp kjærlighetslivet, mens Maria er en innesluttet person med stor intimitetsangst.
Til tross for en betydelig aldersforskjell føler de en dragning mot hverandre etter at samtaler med en arbeidspsykolog avslører at de har drømt nøyaktig samme drøm.
Anmeldelse: Det er vanskelig å ta historien seriøst i Geostorm
Endre er en flott figur med en intelligent fremtoning, bedagelig personlighet, lam i en arm og en uvilje mot å bevege seg inn i selve slakteriet. Géza Morcsányi er en kjent forlegger, oversetter og dramaturg i Ungarn, men dette er utrolig nok hans første filmrolle.
Maria er også en sky og tilbaketrukket person, vakkert spilt av Alexandra Borbély. Det er rørende å se hvordan hun gradvis, og svært forsiktig, åpner seg opp og tar usikre steg mot en slags tilnærming til Endre.
Dette er figurer som har bygget opp hver sin vegg mot verden, men med store håp og behov som man glimtvis får øye på.
Varm og nyansert
Vi får troverdige skildringer av kollegiale forbindelser, der slakteriet fremstår som en hvilken som helst arbeidsplass, med flere interessante konflikter og mennesketyper.
Filmens anslag legger ingen skjul på arbeidsmetodene. Her får man nærgående studier av hvordan steika blir til (hint: det er blodig!).
De kalde og kliniske omgivelsene preget av blod og død er nydelig filmet av fotograf Máté Herbai, og gir effektive kontraster til en historie om liv, nærhet og kjærlighet.
Anmeldelse: Skyggenes dal er et sårt, stillferdig og suggererende drama
Regissør og manusforfatter Ildikó Enyedi skildrer menneskelig begjær og medfølelse på en varm og nyansert måte.
Filmen utforsker sjelens dyp, og vekker stor sympati for hovedpersonene, samtidig som omgivelsene de beveger seg i innbyr til filosofering over livets gang og skjørhet.
En ting som også er verdt å merke seg, er at filmen ofte er veldig morsom med sine finurlige skråblikk på menneskelige fakter, feil og mangler.
Om kropp og sjel er et deilig kjærlighetsdrama som går klar av alle romantiske klisjeer!
