Katteprinsen er en trivelig og lettbeint fortelling som tar oss med til en merkelig eventyrverden der katter går på to ben og snakker.
Oppfølgeren til Whisper of the Heart fra 1995 er ikke Studio Ghiblis beste tegnefilm, men det er en leken og fantasifull reise som passer godt for de litt mindre barna.
Og elsker du katter slik som undertegnede vil du kose deg med denne filmen.
Filmanmeldelse: «Min nabo Totoro» – Japansk animasjon på sitt beste!
Katta og halve kongeriket
Katteprinsen handler om jenta Haru som pådrar seg Kattekongerikets evige takknemlighet når hun redder katteprinsen Lune fra å bli påkjørt.
Som takk får hun prinsen og halve kongeriket, selv om hun på ingen måte vil ha det. Haru bortføres til Kattekongeriket for å bli gifta bort til prinsen, og må få hjelp av den magiske kattestatuen Baron Humbert von Gikkingen og den late og surmaga, men likevel hjertegode katten Muta for å prøve å komme tilbake menneskenes verden igjen.
Man må ikke ha sett Whisper of the Heart for å henge med i filmen. Baronen går igjen i begge filmene, men handlingen har ikke noe med det som skjer i den første å gjøre.
Sympatisk heltinne
Som alltid i Studio Ghiblis tegnefilmer er det ingenting å utsette på animasjonen i Katteprinsen. Filmen er vakkert tegnet og drar meg rett inn i sitt univers.
Det er en eventyrlig fantasi og galskap i fortellingen som nesten går over i det surrealistiske, men som fungerer fint innen filmens rammer.
Haru er en sympatisk heltinne med glimt i øyet, som ofte har en kjapp kommentar på lur. Og artige figurer som Matu, Kattekongen og hoffkatta Natoru gjør at jeg koser meg gjennom filmen.
Filmanmeldelse: «Prinsesse Mononoke» – Et glitrende vakkert rop om naturvern.
Litt stiv oversettelse
Katteprinsen settes opp på kino med både norsk og original tale. Jeg har sett filmen med de norske stemmene som ble lagt da filmen ble lansert i Norge for første gang i 2005.
Haru har fått sin stemme av Siri Nilsen, mens Baronen er stemmelagt av Christoffer Staib. I tillegg er blant andre Kåre Conradi, Trond Brænne og Harald Heide-Steen jr. på rollelista.
Det står altså ikke på talentet på stemmefronten, men den norske oversettelsen kunne ha vært bedre. Språket fremstår tidvis som noe skriftlig og stivt, men reddes stort sett av de gode stemmene.
Enkelt, men underholdende eventyr
Katteprinsen er nok den beste Ghibli-filmen som ikke er laget av studioets nestorer Hayao Miyazaki og Isao Takahata, men den mangler nerven som kunne ha løftet den opp blant selskapets beste. Handlingen er også litt for enkel til at jeg lar meg bergta fullstendig.
Les også: Topp 5: Hayo Miyazaki
Eventyrets moral er at Haru må lære å være seg selv, men dette er noe som blir uttalt snarere enn vist gjennom handling.
Mens Haru er fanget i Kattekongeriket begynner hun sakte, men sikkert å forvandles til en katt. Baronen forteller henne at bare ved å være sikker på seg selv kan hun unngå å ende opp som musefanger selv. Det blir litt for enkelt til at det sitter skikkelig, og derfor mister fortellingen også noe av sin emosjonelle slagkraft.
Men Katteprinsen er likevel et underholdende eventyr. Og leter du etter en koselig film å se sammen med seksåringen er det bare å komme seg på kino.
