Winnerbäck – et slags liv er en nedpå og fengende dokumentarfilm om tekstforfatteren, musikeren og den ganske så lune fyren Lars Winnerbäck.
Regissør Øystein Karlsen (Dag, Fuck Up) har skaffet seg unik tilgang og forteller oss historien gjennom intervju, drivende gode konsertklipp, mobilopptak fra kona og Winnerbäcks egen fortellerstemme.
Dette er ikke en kronologisk biografi av artisten. Snarere er det et personlig portrett som viser hvordan Winnerbäck selv ser på sin karriere, og som tar oss med på en fascinerende reise inn i hans særegne tekstunivers.
ANMELDELSE: Dag S04 – En av Norges beste og viktigste komiserier
Et godt grep om vemodet
Tidlig i filmen forteller Winnerbäck om sitt møte med begrepet vemod. Et ord han møtte i barndommen, og som han planter som en kunstnerisk hjørnestein ved hjelp av tydelige skildringer og noen regisserte tilbakeblikk.
Denne evnen til å formidle vemod er et godt utgangspunkt for min forståelse og opplevelse av Winnerbäcks sterkeste kvalitet som kunstner.
Hvis vi utvider den klangbunnen, og trekker inn nostalgi og hverdagsnært savn, så finner vi mye av de følelsene og stemningene som musikken hans klarer å treffe i publikum. Som sanger er han fantastisk god til å forme setninger og sammenhenger som tar oss rett inn i gjenkjennelige situasjoner og minner. Og jeg tar meg i å nikke med når han tenker høyt om et nordisk sinnelag og viser hvordan tydelige følelser fra oppveksten kan hentes fram for å skildre en generasjon.
Han virker ikke veldig lysten på å dele privatlivet sitt Lars Winnerbäck, kameraet er han heller ikke helt venn med, men han er raus med å vise fram kunstnersjelen.
ANMELDELSE: Cobain: Montage Of Heck – gjør menneske av myten
En smak av Dag
Det er ikke til å komme bort fra at mine tanker sneier innom serien Dag flere ganger når jeg ser denne dokumentaren.
Regissør Øystein Karlsen var skaperen av den sorte og knallgode komiserien. Winnerbäck er gift med skuespilleren Agnes Kittelsen som spilte Dags kontormedarbeider (og som her er å høre på hjemmevideoene).
Rolf Lassgård dukker også opp for en prat og en høytlesning. Og når tekstlinjen «För en mor som sjukna in, för ett barn som aldrig kom» (fra Eligi), framføres med Lassgårds pondus av levd livsvisdom, så merker jeg at den vondheten som ikke ordner seg, og som er så hverdagsgrå at kunsten ofte lar den visne i fred på kjøkken og soverom, skyller inn over meg – akkurat som den gjorde i Dag.
Roxette-stjernen Per Gessle setter seg til bords for noen samtaler om kjendisstatus. Og Melissa Horn har tatt turen til en tom bar for å filosofere om skillet mellom å lage og framføre musikk.
Disse møtene får jeg mindre ut av. Og de virker overflødige i en fortelling som Winnerbäck forteller bedre selv.
Som med så mange musikkdokumentarer, er det først og fremst de som digger artisten som virkelig vil elske den gaven det er å få lære mer om sine åndelige påfyllere.
Er du allerede fan, vil nok Winnerbäck få en enda større plass i hjertet ditt etter denne dokumentaren. Og er du nysgjerrig på den unge punkeren som ble en av Sveriges viktigste morsmålsrockere, så er dette en fengende inngang.
