Oppussing er stadig vekk en av det norske folks hyppigste, dyreste og mest stressende aktiviteter, så denne nyinnspillingen av Pål Bang-Hansens film fra 1972 er helt på sin plass.
Regissør Arild Frölich har co-skrevet manuset sammen med Atle Antonsen. Sistnevnte gjentar Rolv Wesenlunds bedrift fra originalen, nemlig å spille et uvanlig høyt antall roller i samme film.
Norske byggeklosser anno 2018 er kanskje ikke en latterfest, og lunter av gårde i et litt for bedagelig tempo, men her kan det humres godt i situasjoner der gjenkjennelsesfaktoren av og til er ubehagelig høy.
Utfordrende oppussing
Merete (Ine Jansen) arver et hus på Jessheim, og setter i gang oppussing sammen med samboeren Jens (Anders Baasmo Christiansen) etter at de har fått innvilget et velvillig banklån fra Jo Aa (Atle Antonsen).
De leier inn en mann de får anbefalt, nemlig Birk Tybring (Atle Antonsen), som straks fyller huset med polske snekkere, blant andre Mischa (Atle Antonsen).
Det skal snart vise seg at Tybrings ekspertise er noe begrenset, og at oppussingsjobben skal bli litt mer utfordrende enn de hadde forestilt seg, blant annet på grunn av den rike naboen Ståle Rivdal (Atle Antonsen) og den ivrige botanikeren Pål Granlund (Atle Antonsen).
Anmeldelse: Utøya 22. juli er intet mindre enn et mesterverk
Antonsen spiller enda flere roller enn de som ble nevnt her. Filmen gir ham en gyllen anledning til å vise sin allsidighet som komiker og skuespiller, der alle figurene har distinkte særtrekk, og spiller på karakteristikker vi gjenkjenner.
Personlighetene og situasjonene de opptrer i er selvsagt dratt ut i det absurde, men er likevel rotfestet i virkelighetens problemstillinger, både i møte med myndigheter og diverse fagfunksjoner.
Det er lett å sympatisere med stakkars Merete og Jens ettersom de graver seg stadig dypere ned i husprosjektet. Alle som har pusset opp noe som helst vet hva det innebærer av uventede problemstillinger, og det er derfor lett å ha medfølelse, samtidig som det blir morsomt fordi konsekvensene i filmens tilfelle har et galgenhumoristisk preg over seg.
Dempet og behersket
Norske byggeklosser er altså regissert av Arild Frölich, som tidligere har jobbet med Atle Antonsen i blant annet Ut i vår hage og Pitbullterje.
Han regisserte også Antonsen i Grand Hotel, og humoren i Norske byggeklosser ligger kanskje nærmere den enn noe annet de har gjort sammen.
Den er mer dempet og behersket, og forårsaker kanskje ikke latterkrampe, men baserer seg på lett karikerte figurer og småabsurde situasjoner som man kan relatere seg til.
Handlingen kunne nok ha hatt en litt mer energisk fremdrift, men Norske byggeklosser er likevel en ganske morsom film som treffer noe tidløst og universelt som gjør den anbefalelsesverdig.
