Filmfestivalen i Cannes (NRK): Den 71. filmfestivalen i Cannes åpner i dag med flere usikkerhetsmomenter. Hvor er festivalfavorittene? Hvor er stjernene? Hvordan vil pressen avfinne seg med den nye programmeringen? Hvordan vil festivalen orientere seg i kjølvannet av #metoo? Og – ikke minst – hva vil Lars Von Trier si?
I 2011 ble han erklært uønsket av festivalen, etter at han spøkte med Hitler og nazisme under pressekonferansen for Melancholia.
I år er han inne i varmen igjen, med seriemorder-filmen The House That Jack Built. Historien er lagt til USA på 1970-tallet og følger den lynende intelligente Jack (Matt Dillon) som over en årrekke utvikler seg som seriemorder. Han tar stadig større sjanser mens politiet sirkler seg stadig nærmere inn på ham.
Filmen vises utenfor konkurranse, og er dermed ikke med i kampen om Gullpalmen. Det hadde absolutt vært mer spennende om Von Trier kunne være med i konkurransen, men kanskje var dette et kompromiss. Det ryktes nemlig at programsjef Thierry Fremaux måtte gå flere runder med festivalens styre før han fikk grønt lys til å invitere dansken tilbake.
Det blir heller ingen repriser på pressekonferanse-skandalen i 2011. Det blir nemlig ingen pressekonferanse! Von Trier skal imidlertid møter journalister, deriblant NRK, i en villa som ligger et stykke utenfor Cannes. Det kan altså virke som at han vil holde seg litt på avstand fra festivalen.
Sterkt på papiret
Årets hovedprogram ser sterkt ut på papiret, med nye filmer fra anerkjente filmskapere som for eksempel Asghar Farhadi, Spike Lee, Pawel Pawlikowski og Kirill Serebrennikov. Men like interessant er det å se hvem om IKKE er med.
På forhånd var det ventet at nye filmer fra gamle Cannes-kjenninger som Mike Leigh, Olivier Assayas, Jacques Audiard, Terrence Malick og Naomi Kawase var aktuelle, men festivalen har åpenbart valgt å fornye seg ved å fokusere sterkere på nye og yngre talenter.
Andre store navn har valgt å nedprioritere Cannes, som kan være et lite varsko om at festivalen ikke ansees som like viktig som den en gang var. Både Bradley Coopers A Star Is Born og Luca Guadagninos Suspiria takket nei til deltagelse ifølge bransjemagasinet Variety. Kanskje venter de på høstsesongen for å posisjonere seg sterkere mot Oscar.
En annen Cannes-venn, den kanadiske regissøren Xavier Dolan, fikk også tilbud om å vise sin siste film, The Death and Life of John F. Donovan, men valgte i stedet å jobbe videre i klipperommet og satse på høstslippet.
Netflix mangler også, etter at festivalen innførte en regel som sier at filmer må være sikret fransk kinolansering for å kunne vises i hovedprogrammet. Dette skjedde som en følge av fjorårets protester fra fransk kinobransje, da Netflix fikk delta i hovedprogrammet med Okja av Bong Joon-ho og The Meyerowitz Stories av Noah Baumbach.
Netflix ønsker å lansere sine filmer direkte på sin egen plattform, og trakk seg derfor helt ut fra all Cannes-deltagelse i år. Programsjef Thierry Fremaux har tidligere antydet at en Netflix-film var aktuell for hovedkonkurransen, og på en pressekonferanse i Cannes gikk han langt i å si at det dreide seg om Alfonso Cuarons oppvekstfilm Roma.
Stadig mindre fra Hollywood
Hollywood har også trappet ned sitt nærvær i Cannes de siste årene. Riktignok blir det stor ståhei rundt Solo: A Star Wars Story, som enkelt er årets største begivenhet når det gjelder glitter og stas, men ellers ser amerikanerne ut til å holde på sine beste filmer til høstfestivaler som Toronto og Venezia, som begge vokser raskt i størrelse og betydning.
Alt handler om «award season», altså oppkjøringen til Oscar-prisene, og det er bred enighet om at det er smartere å lansere en film på senhøsten enn på den franske rivieraen i mai. Kanskje blir Cannes-festivalen på ett eller annet tidspunkt nødt til å vurdere å flytte festivalen til etter sommerferien?
Det mangler ikke på stjerner
Likevel mangler det ikke på stjerner under årets festival. Åpningsfilmen Everybody Knows kan skilte med Javier Bardem og Penelope Cruz i hovedrollene. Spike Lees BlacKkKlansman har Adam Driver og Topher Grace på rollelista.
Mads Mikkelsen spiller i pol-filmen Arctic, som vises utenfor konkurranse, John Travolta kommer for å holde masterclass, det samme gjør Black Panther-regissør Ryan Coogler, og så skal regissør Christopher Nolan introdusere en 70mm-kopi av Stanley Kubricks 2001 – en romodyssé, som fyller 50 år i år.
Det topper seg tirsdag 15. mai, når Star Wars-sirkuset ankommer Croisetten. Da skal regissør Ron Howard presentere Solo: A Star Wars Story sammen med skuespillerne Alden Ehrenreich, Emilia Clarke, Joonas Suotamo og Donald Glover.
Journalistene mister eksklusivitet
Programmeringen av festivalen har vært den samme i en årrekke, derfor irriterer det journalister at rutinene forandres i år. Tidligere har pressevisningene vært tidlig om morgenen og gallapremieren samme kveld. Nå blir det omvendt, gallapremierene om kveldene, pressevisningene dagen etter.
Dette er et grep festivalen gjør for å forhindre dårlig stemning i kinosalen. Det har ofte skjedd at filmskapere har gått til sine gallaforestillinger i full visshet om at filmen allerede er totalslaktet, som for eksempel Gus Van Sants The Sea of Trees i 2015 og Sean Penns The Last Face året etter.
Journalistene i Cannes griner selvsagt over å miste eksklusiviteten de har hatt til nå, men innser at ingen andre vil komme til å bry seg om dette. Festivalen kan være en nådeløs arena å introdusere en film på, og dette vil gjøre det enda mer attraktivt for filmskapere å ta med seg sine filmer til Croisetten.
Cannes etter #metoo
Cannes-festivalen har måttet tåle kritikk for sendrektighet i forhold til #metoo-kampanjen, som blant annet har handlet om Cannes som arena for Harvey Weinsteins overgrep mot en rekke kvinner. Programsjef Thierry Fremaux adresserte dette på en pressekonferanse mandag ettermiddag i Cannes:
– Hele verden har forandret seg. Vi ble dypt sjokkerte. Vi fordømmer selvsagt oppførselen hans og har spurt oss selv om våre rutiner, var noe av det Fremaux sa til journalistene.
Festivalen har også fått kritikk for å ha få innslag av kvinnelige regissører. Årets hovedprogram inneholder bare tre filmer laget av kvinner: Lazarro felice av Alice Rohrwacher, Capernaum av Nadine Labaki og Girls Of The Sun av Eva Husson. Mange mener at festivalen burde inkludert enda flere kvinnelige regissører, spesielt i lys av #metoo og #timesup.
– Cannes må gjøre tiltak for å vise støtte til kvinnelige filmskapere i dette avgjørende øyeblikket, sier forfatteren og metoo-aktivisten Kate Muir til The New York Times. Samtidig roser hun dem for å ha gitt jobben som årets juryleder til skuespilleren Cate Blanchett.
– Gitt hennes støtte til Time’s Up, er det et godt tegn, sier Muir.
Og Blanchett er ikke alene i juryen. Over halvparten er kvinner, blant andre skuespiller Lea Seydoux, regissør Ava DuVernay og skuespiller Kristen Stewart. Det samme kvinneovertaket finner vi i juryen i sideprogrammet Un Certain Regard, som riktignok ledes av en mann, Benicio Del Toro, men har tre kvinner og to menn.
Når det gjelder utvalget av filmer, mener festivalen at det ikke er deres skyld at det produseres få filmer med kvinnelige regissører.
– Jeg er for positiv diskriminering i hverdagen, men ikke når det gjelder programsettingen av Cannes, sa Thierry Fremaux da han annonserte filmene i årets hovedprogram i april.
Andre festivaler har imidlertid greid å inkludere flere kvinner. I følge Variety hadde Sundance-festivalen 21 av 56 konkurransefilmer kvinnelig regissør. Dokumentarfestivalen Hot Docs hadde 50/50-fordeling.
I ett av konkurranseprogrammene på SXSW (South by Southwest) var 8 av 10 filmer laget av kvinner, mens andelen på Tribeca-festivalen var 46%. Her henger altså Cannes kraftig etter.
De mest spennende filmene
Her er noen av årets mest interessante filmer i hovedprogrammet:
Everybody Knows av Asghar Farhadi, med Penelope Cruz og Javier Bardem, handler om spanske Carolina som bor i Argentina. Hun og mannen besøker familien hennes i Madrid, der hemmeligheter kommer til overflaten.
BlacKkKlansman av Spike Lee handler om en afro-amerikansk politimann i Colorado som greier å infiltrere det lokale Ku Klux Klan og bli leder av laget. Utrolig nok basert på en sann historie!
Cold War av Pawel Pawlikowski, mannen bak den polske sort-hvitt-filmen Ida, beskrives som en pasjonsfylt kjærlighetshistorie med 1950-tallets kalde krig i Polen, Berlin, Jugoslavia og Paris som bakteppe.
Leto av Kirill Serebrennikov (Disippelen), er en historie om rock, kjærlighet og vennskap i Leningrad i 1981, året da undergrunnsrocken blomstret, inspirert av blant andre Led Zeppelin og David Bowie.
Under The Silver Lake av David Robert Mitchell (It Follows) har Andrew Garfield i hovedrollen som mannen som blir fascinert av en forsvinningssak og prøver å løse den sammen med kameraten, spilt av Topher Grace.
Arctic av Joe Penna vises i sideprogrammet Midnight screenings. Mads Mikkelsen spiller hovedrollen som en mann som er strandet i Arktis, og må velge mellom å holde seg i en relativt trygg leir, eller legge ut på en farlig ferd mot en mulig redning.
Solo: A Star Wars Story av Ron Howard vises utenfor konkurranse. Den forteller historien om den unge Han Solo (Alden Ehrenreich), hvordan han blir kjent med sin co-pilot Chewbacca (Joonas Suotamo) og hvordan han får karret til seg romskipet Millenium Falcon fra Lando Calrissian (Donald Glover).
Det største filmhistoriske suset kommer trolig på jubileumsvisningen av 50-åringen 2001 – en romodyssé av Stanley Kubrick i sideprogrammet Cannes Classics.
Regissør Christopher Nolan har oversett produksjonen av en helt ny 70-mm-kopi fra de originale negativene, og kommer til Cannes for å introdusere det han selv kaller en urestaurert versjon av klassikeren. Filmen vises bare en gang, og kommer sannsynligvis til å være en av årets fulleste visninger.
