Å få barn kan på sett og vis oppleves som en slags selvdestruksjon av personen man har vært. Denne problematikken er utgangspunktet for filmen Tully.
Dette er et ofte morsomt drama, men også sørgmodig, fordi historien er rotfestet i virkelige utfordringer som oppleves som alt annet enn morsomme. Filmen signaliserer litt for tydelig hvor historien er på vei, og noen elementer skurrer etter senere avsløringer.
Charlize Theron spiller heldigvis svært godt i hovedrollen, mens Jason Reitman har regissert Diablo Codys (Juno, Jennifer’s Body, Young Adult) smarte manus med en realistisk tilnærming som får historiens mindre troverdige avsnitt til å fremstå mer sannsynlige enn de kanskje egentlig er.
Kommer som reddende engel
Marlo (Charlize Theron) skal snart bli trebarnsmor. Den rike broren Craig (Mark Duplass – en av skaperne av Netflix-dokumentarene Wild, Wild Country og Evil Genius) tilbyr seg å finansiere en nattebarnevakt, så Marlo kan bli spart for stresset som fulgte med barn nummer to.
Hun takker først nei, men når barnet er født, og hverdagen blir for mye, kommer Tully (Mackenzie Davis) inn som en reddende engel. Hun tar seg av lille Mia om natten, så Marlo kan sove ut sammen med ektemannen Drew (Ron Livingston).
Tully blir raskt en verdifull støttespiller for Marlo, og det viser seg at de to har mye til felles.
Anmeldelse: Solo: A Star Wars Story er ikke en spesielt god Star Wars-film
Filmen gir en god beskrivelse av alt man ofrer ved å få barn. Drømmer, interesser og aktiviteter man en gang var opptatt av må legges til side. Kanskje samsvarer ikke det frihetsinnskrenkende foreldrelivet med det man hadde sett for seg.
Charlize Therons solide spill gir et godt inntrykk av hvordan mammarollen tærer på Marlo både fysisk og mentalt, mens hun nærmest sørger over tapet av sin yngre identitet. Tully har mange likhetstrekk med Marlo som noen-og-20-åring, men hun kan samtidig gi sin eldre arbeidsgiver flere friske resonnementer rundt mammarollens fordeler.
Diablo Codys manus inneholder skarpe observasjoner og poenger som vil virke sannferdige for enhver småbarnsmor (og far).
Fine sidespor
Manuset inneholder mange fine sidespor som krydrer hovedhistorien. Persongalleriet består av mennesker som vil hverandre vel, men har litt ulike synspunkt og innfallsvinkler.
Det dreier seg blant annet om den velmente ektemannen Drews tilsynelatende uvitenhet om konas situasjon, det betente forholdet til brorens superpresterende kone Elyse (Elaine Tan) og vanskene i forhold til den utagerende sønnen Jonah (Asher Miles Fallica) og hans skolesituasjon.
Alle disse delene bidrar effektivt til å danne det helhetlige bildet av Marlos tilstand og tilværelse.
Anmeldelse: Deadpool 2 er grovt kul gladvold
Det kan lenge virke som om det ikke er noen større konflikt i Tully, for alt ser stort sett ut til å gå bra med alle, men samtidig har historien noen detaljer som gir tydelige frampek.
Akkurat hva skal ikke avsløres, men det er noen episoder som ikke fremstår helt troverdige og sannsynlige, som får varsellampene til å blinke. Avrundingen forklarer noe av det, men man sitter fremdeles igjen med noen spørsmål om hvordan og hvorfor.
Det er ikke utslagsgivende, fordi filmen uansett bæres av Charlize Therons sterke prestasjon i hovedrollen. Hun formidler godt Marlos motstridende følelser for en i utgangspunktet ønsket tilværelse som utslitt småbarnsmor.
Derfor er Tully en velgjort film med en godt fortalt historie om det moderne foreldrelivets utfordringer og fallgruver.
