Hayao Miyazakis tegnefilmer har et hengivent publikum i Norge, og ikke uten grunn. Den japanske mesteren har en egen evne til å fortelle skjønne, eventyrlige historier med drømmende uttrykk.

Hans univers er sjarmerende, sødmefylt og nostalgisk, med historier som fremhever det beste i mennesket. Samtidig har mange av hans filmer klare, mørke undertoner med en melankolsk følelse av tap, sorg og savn.

Historiene hans er ofte lagt til en nær fortid, noen av dem inspirert av hans egne opplevelser og interesser som barn og ungdom.

Kikis budservice er ikke blant Miyazakis aller beste, men mer enn god nok til å rettferdiggjøre en tur på kino, enten du har barn som skal underholdes, eller om du bare ønsker å føle deg som et barn igjen i et par timer.

Nydelig introduksjon av hovedpersonen i en frodig eng i “Kikis budservice”. (Foto: Arthaus)

Denne filmen ble laget i 1989, men ble ikke vist på norske kinoer før i 2007. Nå relanseres den av den viktige distributøren Arthaus, som forstår verdien av å vedlikeholde Miyazakis arv på lerretet.

I de senere årene har de også sørget for at Prinsesse Mononoke, Chihiro og heksene og Min nabo Totoro har blitt satt opp på nytt på kino, som er et svært prisverdig tilbud.

Det føles nemlig viktigere enn noen gang å ha muligheten til å se kinovisninger av håndtegnet animasjon skutt på film, en kombinasjon som knapt finnes lenger.

Kikis budservice vises riktignok digitalt, men man får likevel en fornemmelse av filmens analoge kvaliteter.

Anmeldelse: Succession er et morsomt mediemoguldrama, men jeg blir ikke hekta

Kiki får et ublidt møte med byen Koriko i “Kikis budservice”. (Foto: Arthaus)
Ung heks må forlate familien

Som vanlig i Miyazakis filmer, foregår også Kikis budservice i skjæringspunktet mellom fantasi og virkelighet.

Kiki er ei 13 år gammel heksejente, som må forlate familien og slå seg ned i en by som ikke har en heks fra før. Der må hun klare seg alene i ett år, noe som er obligatorisk for alle unge hekser.

Kiki flyr av gårde på sopelimen sin, sammen med den snakkende katten Jiji, og finner den nydelige lille byen Koriko, som ligger pent plassert ved havet. Der får hun ikke helt den mottagelsen hun hadde ventet seg.

Etter noen ublide møter med byens befolkning, får hun kontakt med ei snill dame i et bakeri, som gir henne ideen om hvilken funksjon hun kan fylle i byen, nemlig å starte en flyvende budservice!

Anmeldelse: Love, Simon er en søt high school-film som kunne vært mer rocka

Kiki er så absolutt et hyggelig bekjentskap, men jeg har på følelsen av at filmen kunne vært enda bedre. Den er på alle måter søt og sjarmerende, men den lider av å ha en litt for enkel historie.

Et bedre skrevet manus kunne virkelig løftet denne filmen opp i toppklasse. Historien har ingen klar konflikt, en utfordring eller kulminasjon, men består av en rekke enkeltstående episoder som avsluttes med en beleilig krise som ikke har så mye med resten av filmen å gjøre.

Når det er sagt, har den også en fin, gjennomgående tematikk rundt overgangen mellom barne- og voksenlivet, løsrivelse fra foreldre og familie, vanskene med å finne fotfestet på egen hånd, og om tvilen som melder seg når utfordringene synes uoverstigelige.

Kiki starter eget firma i tilknytning til et bakeri i “Kikis budservice”. (Foto: Arthaus)
Svensk inspirasjon

Handlingen er lagt til en litt ubestemmelig tid, men man kan se at den er inspirert av kultur, arkitektur og infrastruktur fra ulike perioder mellom 1850 og 1950, blant annet med gamle biler, trikker og til og med et luftskip.

Byen Koriko er også vanskelig å plassere. Navnet høres japansk ut, men Miyazaki skal ha brukt de svenske byene Stockholm og Visby som viktige inspirasjonskilder. I en scene er Kiki på Birger Jarls Torg, som er en faktisk adresse i Stockholm. På et annet tidspunkt passerer hun klesbutikken Gustav Krantz herrmode, som visstnok eksisterte i Helsingborg.

Kanskje skyldes disse svenske innslagene inntrykkene Miyazaki fikk under et Sverige-besøk tidlig på 1970-tallet, da han forsøkte å overtale Astrid Lindgren til å gi ham filmrettighetene til Pippi Langstrømpe (det ble det dessverre ingenting av). Representanter fra Studio Ghibli skal også ha gjort research i Sverige før produksjonen av Kikis budservice startet.

Anmeldelse: Jurassic Park: Fallen Kingdom underholder godt, men når ikke helt opp til originalen

Kiki krasjer ned i et tre når sopelimen svikter i “Kikis budservice”. (Foto: Arthaus)

Animasjonen i filmen er enkel og håndtegnet, men samtidig med imponerende mange detaljer og nyanser, samt gode kontraster mellom lys og skygge. Det er aldeles nydelig når vi blir introdusert for Kiki liggende i en duvende eng med store skyer i drift over en blå himmel.

Det er like fullt dramatisk når hun flyr på sopelimen gjennom storm og regn i nattemørket, og når hun må utføre en halsbrekkende redningsoperasjon.

Miyazaki er en kløpper til å fremkalle følelser og stemninger gjennom animasjonen. Han støttes også utrolig godt av sin mangeårige samarbeidspartner Joe Hisaishis melodiøse og evokative filmmusikk, som spiller utilslørt på varm, drømmende og godhjertet nostalgi, og skaper deilig magi i kinosalen.

Kikis budservice er dubbet fint til norsk av blant andre Siv Klynderud, Ida Lind, Espen Sandvik og Ove Christian Owe, noe som gjør filmen til en klar favoritt for de yngste. Også eldre seere vil la seg sjarmere av et solid animasjonseventyr fra mesteren Miyazaki.

NB: Dette er en omarbeidet og utvidet versjon av anmeldelsen fra den første kinovisningen i 2007 (som du finner her).

Om FILMEN

Kikis budservice
  • Kikis budservice
  • Slippdato: 15.06.2018
  • Regi: Hayao Miyazaki
  • Utgiver: Arthaus
  • Originaltittel: Majo no takkyûbin
  • Aldersgrense: Tillatt for alle
  • Sjanger: Animert, Barn, Drama, Eventyr, Familie

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.