Castle Rock er en av seriene vi har gledet oss mest til i 2018. Det var lett å bygge opp forventninger til en serie med strømmetjenesten Hulu (The Handmaid’s Tale, The Looming Tower) som hjemsted, Hollywood-blekkspruten J.J Abrams som produsent og Stephen Kings uhyggelig gode fiksjonsunivers som lekegrind.

Og etter tre episoder er jeg godt hektet på kroken. Castle Rock utforsker Kings verden med fengende rollefigurer og sjangerkule detaljer. Og tonen i serien treffer umiddelbart den magekriblende gode kontrasten mellom idylliske småbylunhet og overnaturlig ondskap som kjennetegner mye av forfatterens arbeid.

Serieskaperne Sam Shaw og Dustin Thomason har det ikke travelt, og de tar seg veldig god tid med å etablere et bredt oppsett for spenningshistorien. Det er tydelig at de ikke ønsker å ødsle med tilfredsstillende forklaringer og grøss i oppbyggingen.

Jeg liker godt det jeg har sett så langt, men kjenner likevel på en snikende utålmodighet. I en serie som er bygd for å underholde med krim og fengslende ondskap – for det utpreger seg ikke noe større tematisk prosjekt ut fra anslaget – kan det bli vel tamt og antydende hvis vi ikke får gravd dypere ned i et saftig mysterium snart.

ANMELDELSE: Orange Is the New Black S06 – Har tapt seg litt

Advokat Henry Deaver (André Holland) vender tilbake til sitt barndomshjem da en sak i hjembyen fanger hans interesse. (Foto: HBO Nordic)
Byen har hovedrollen

Da fengselsdirektøren i Shawshank begår selvmord oppdages noen bekmørke hemmeligheter i det gamle fengselet. Hemmeligheter som får konsekvenser for innsatte og ansatte, men som også trekker i trådene til en 20 år gammel drapsgåte og sender bølger gjennom den lille byen Castle Rock.

Det er denne byen som gir navn til serien og som på mange måter ligger an til å bli seriens egentlige hovedperson. For, som en litt overtydelig fortellerstemme forklarer, det er ikke tilfeldig at tragedier og uforklarlige hendelser stadig inntreffer akkurat i denne byen – her er det noe muffens.

Castle Rock er en av tre fiktive byer, sammen med Derry (It, Dreamcatcher) og Jerusalem’s Lot (Salem’s Lot) som Stephen King ofte bruker som hjemsted for sine historier. Det gjør at referansene til steder, personer og hendelser fra andre King-verk stadig dukker opp og gir stemning og kontekst til vår hovedhistorie.

Jeg liker dette grepet. Det gir serien et nostalgisk slør og en rik bakgrunn å spille på. Her er ikke Castle Rock like fanflørtende med pastisjene som det for eksempel Stranger Things var. Det er mer snakk om et generelt lån av stemning og at referansene er naturlig vevd inn i seriens bakteppe. Det skorter likevel ikke på “påskeegg“, og for Stephen King-fansen blir serien en skattkiste av hint og vink til både bøker, filmer og serier.

Men så er dette selvsagt også en utfordring for Castle Rocks egen hovedhistorie. Det kreves egenart og karisma for å utmerke seg i det høyt fanelskede selskapet denne serien plasserer seg selv i. Her setter serieskaperne Sam Shaw og Dustin Thomason lista høyt for seg selv. De har bare Stephen Kings verden å lene seg på, ikke Kings manus. Og hvis de ikke klarer å fortelle en gripende historie på dette rikholdige bakteppet, så vil Castle Rock bare bli husket som en blek og påkostet King-kopi.

ANMELDELSE: It – Denne filmen er et underholdende mareritt!

Bill Skardsgård spiller en mystisk mann som ikke kan redegjøre for hvem han er i Castle Rock. (Foto: HBO Nordic)
Har X-Files-faktoren

Både fargepalett, visuell stil og den lett konspiratoriske oppbyggingen i Castle Rock har et drag av gammel The X-Files over seg. Og det mener jeg på en god måte. Det er noe umiddelbart fengende over måten det overnaturlige spilles opp som noe vi i publikum tror på, og som storsamfunnet i serien enten avfeier som nonsens eller prøver å dekke over. Det mystiske er ikke bare ukjent, det er også noens hemmelighet.

Her brukes opplagt utrygge kulisser som forlatte bygg, mørk skog og frosne innsjøer til god effekt for å skape uhygge og intens spenning. Samtidig som små makabre overraskelser sørger for å gi nytt blod – bokstavelig talt – til situasjoner publikum er vant med.

Jeg skulle gjerne sett at serien gikk lenger i å være skummel. Castle Rock er litt for snill med jumpscares og skrekkeffekter etter min smak. Men serien er veldig god på å skildre middelklassens tragedier med kreativ snert og glimt av en Fargo-god sans for underholdende annerledes perspektiver.

Til tross for at hovedhistorien ikke har grepet meg fullstendig etter tre episoder, er det mye å glede seg over for fans av mørk seriekvalitet her. Publikumsfavoritter som Scott Glenn fra The Leftovers og André Holland fra American Horror Story spiller begge sentrale figurer som skjuler mye under fasaden, og både Bill Skarsgård (It) og Sissy Spacek (Carrie) er mer enn bare referansepynt fra King-filmer. De er begge skuespillere med et anselig talent for å sette støkk blant sofasitterne, og det legges opp til at spesielt Skarsgård skal få nok en sjanse til å krype inn i våre mareritt i sin rolle som “The Kid”.

Denne lovende rikdommen i rollegalleri, stemning og mytologi gjør Castle Rock verdt å sjekke ut hvis du vil ha noen blodrøde serietråder å nøste opp utover i høstmørket – kan bli et et realt eldorado for King-fansen dette.

Castle Rock har premiere på HBO Nordic torsdag 26. juli med ukentlige episoder.

Om SERIEN

Castle Rock

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.