En dommers dilemma er et tilskrudd drama som det oser solid britisk håndverk av.

Kulissene er satt til den øvre delen av Englands rettsvesen og er befolket med glimrende skuespillere som Emma Thompson (Love Actually), Jason Watkins (Taboo) og stjerneskuddet Fionn Whitehead (Dunkirk). Historien er basert på en roman av suksessforfatteren Ian McEwan (Atonement) og er adaptert til det store lerret av veteranregissør Richard Eyre (Notes on a Scandal).

Og her er det ingen som slurver. Manuset er effektivt i måten det setter opp dommerens komplekse dilemma, og tar oss med inn i hennes valg og ansvar i møte med avgjørelser som må treffes i de gråeste av moralske soner. Og samspillet mellom Thompson og Whitehead er fullt av finesse og emosjonell kraft.

Men selv om det menneskelige dramaet griper innledningsvis, så mister historien noe av slagkraften når den skal ta oss inn i konsekvensene de ulike rollefigurene må leve med. Her vasser filmen inn på grunnere vann, og ofrer tematiske nyanser for enklere melodrama.

ANMELDELSE: Blindsone – Pia Tjeltas prestasjon er helt ekstrem

Stjerneskuddet Fionn Whitehead imponerte som soldat i Dunkirk, og er igjen sterk i rollen som ung og svært religiøs leukemipasient. (Foto: Norsk Filmdistribusjon)
Dommerens ansvar

Dommeren Fiona Maye (Emma Thompson) er i hardt vær på hjemmebane og har akkurat avsagt dom i en sak hvor en siamesisk tvilling kan leve kun hvis den andre dør. Hun rekker knapt nok å snike seg unna journalistene på tinghustrappen, før en ny, og vel så vanskelig, hastesak dukker opp.

17 år gamle Adam (Fionn Whitehead) har leukemi og trenger blodoverføring for å overleve. Men gutten og hans familie er Jehovas vitner, og de nekter av religiøse årsaker å ta imot andre menneskers blod. I England har alle voksne over 18 år selv lov til å bestemme om de vil ha behandling eller ikke. Men siden Adam fremdeles regnes som barn, så er det opp til retten å avgjøre om sykehuset får tillatelse til å gjennomføre den livreddende operasjonen – mot pasientens vilje.

Advokatene på begge sider har argumenter med sterke røtter i fundamentale menneskerettigheter, og derfor bestemmer Fiona seg for å besøke gutten, for selv høre hvorfor han ikke ønsker behandlingen. En beslutning som på ingen måte gjør saken enklere for hverken dommer eller pasient. Og en beslutning som zoomer inn på individene og stiller vesentlige spørsmål rundt hva slags ansvar vi tar på oss når vi blander oss inn i andre menneskers liv.

ANMELDELSE: Dunkrik – Fionn Whitehead gjør inntrykk

Stanley Tucci spiller den noe ufølsomme ektemannen Jack. (Foto: Norsk Filmdistribusjon)
Best når den spenner opp dilemmaene

Den første halvdelen av En dommers dilemma er drivende godt drama som spenner opp flere moralske valg av typen det er umulig å finne uproblematiske løsninger på. Her settes samvittighetspumpa i gang, både på store etiske spørsmål og veldig nære familieforhold, på en måte som både er spennende og gjenkjennelig. I senter for det hele er Emma Thompson i en finstemt og tilbakeholden rolle som bringer fram Fiona Mayes store sorger, menneskelige varme og anselige etiske pondus.

ANMELDELSE: Skjelvet – Gjør Bølgen til et skvulp

Men etter hvert som valgene tas og regissør Richard Eyre skal vise oss konsekvensene, så blir det mindre fascinerende å følge denne filmen.

Et par av avgjørelsene til dommerens nærmeste medarbeidere er så idiotiske at det lugger i filmopplevelsen. Og selv om regissør Richard Eyre, gjennom Adams rollefigur, bokstavelig talt stiller det store tematiske spørsmålet om hvilket ansvar dommeren pålegger seg når hun personlig oppsøker og blander seg inn i en ung gutts tro og livsvalg – så får vi ikke noen spesielt god utforskning av den moralfilosofiske nøtten. Filmens siste del mer opptatt av å gi rollegalleriet noen såpete avrundinger enn å servere publikum hjerneføde.

Om FILMEN

En dommers dilemma
  • En dommers dilemma
  • Slippdato: 24.08.2018
  • Regi: Richard Eyre
  • Utgiver: Norsk Filmdistribusjon
  • Originaltittel: The children act
  • Sjanger: Drama

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.