Ideen bak filmen med den James Bond-ske tittelen The Spy Who Dumped Me er ikke original, men heller ikke dum. Surrehoder som kastes inn i en underverden av agenter og leiemordere kan resultere i både spenning og moro, og det er noe av begge deler i denne filmen.
Problemet er at den benytter seg av to skuespillere med vidt forskjellige kvaliteter. Mila Kunis tilfører skjønnhet og glamour, men må finne seg i å bli stilt fullstendig i skyggen av Kate McKinnon, som jeg synes er en av de morsomste komikerne akkurat nå.
De er derfor ingen spesielt god match med hverandre, noe som skader en film som også har en likegyldig historie med et skuffende svakt klimaks. Det er en del moro å hente før den kommer så langt, men det er likevel rom for store forbedringer her.
Blir dratt inn i farlig agentverden
Audrey (Mila Kunis) oppdager at eks-kjæresten Drew (Justin Theroux) egentlig er hemmelig agent når han plutselig dukker opp i Los Angeles, etter å ha vært forsvunnet i flere måneder. Han ber henne dra til Wien for å levere en gjenstand til en kontakt på en café.
Audrey tar med seg bestevenninnen Morgan (Kate McKinnon) og blir dratt inn i farlige begivenheter der de får hjelp av MI6-agenten Sebastian (Sam Heughan), mens de blir jaktet på gjennom flere europeiske byer av skumle figurer, blant annet den livsfarlige leiemorderen Nadedja (Ivanna Sakhno).
Anmeldelse: Ted – for kjærlighetens skyld bader i et nostalgisk lys
Filmens actionscener viser at regissør Susanna Fogel har et godt øye for skyting og slåssing, noe hennes resyme på IMDb viser hun ikke har gjort før. Dette er bare hennes andre spillefilm, og hennes første med action, men Fogel presterer noen sekvenser her som kunne gått rett inn i for eksempel en Jason Bourne-film.
Det er selve historien, skrevet av Fogel selv, som drar helhetsinntrykket ned. Gjenstanden damene skal levere i Wien, og som flere jakter på, er egentlig bare en såkalt «mcguffin», et kjedelig påskudd som en handling kan konstrueres rundt.
Filmen benytter seg flere ganger av flashbacks til hvordan Audrey og Drew møttes, men disse scenene er unødvendige, stopper flyten og forteller oss ingenting vi behøver å vite, og virker som et påskudd for å gi Justin Theroux litt mer spilletid.
Filmen avsluttes svakt
Det største problemet med The Spy Who Dumped Me er misforholdet mellom Mila Kunis og Kate McKinnon. Kunis har spilt i flere komedier som Forgetting Sarah Marshall, Friends With Benefits, Date Night og tv-serien That 70s Show, men slår meg likevel ikke som en umiddelbar humorist. Jeg har likt henne bedre i mindre morsomme filmer som Black Swan og Blood Ties.
Dessuten overskygges hun totalt av Kate McKinnon, komikeren som har gjort seg bemerket de siste årene med morsomme roller i det legendariske humorshowet Saturday Night Live og i filmer som Ghostbusters (2016), Office Christmas Party og Rough Night.
I The Spy Who Dumped Me er det konsekvent McKinnons figur som forårsaker det meste av latteren. Filmen ville vært bedre om McKinnon hadde fått spilt mot en komiker av hennes eget kaliber.
Anmeldelse: Equalizer 2 har nydelig brutalitet og en tvilsom moral
Det er ikke helt bortkastet å se The Spy Who Dumped Me, for den inneholder noen morsomme detaljer og flere velgjorte actionscener. Da er det synd å konstatere at filmen avsluttes svakt, med et direkte kjedelig, og ikke helt uventet, klimaks som blekner mot et par gode høydepunkter tidligere i handlingen.
Rulleteksten gir oss også noen overflødige klipp som er totalt humorfrie, og gir et uheldig sisteinntrykk på vei ut av salen. Det legges imidlertid opp til en mulig oppfølger som gjerne må realiseres, for Susanna Fogel er inne på noe her. Hun må bare forfatte en bedre historie og gjøre Mila Kunis morsommere neste gang.
