Noen ganger blir jeg sint når jeg skal anmelde film eller serier. Når noen jeg forventer mer av, som bør vite bedre, lager noe ræva. Da blir jeg provosert.
Når Lena Dunham og Girls-produsent Jennifer Konner nå har laget en nyinnspilling av den britiske komiserien Camping, kjenner jeg derfor at jeg blir litt forbanna.
For Camping er en slitsom og irriterende serie med billige poenger, som kun klarte å få meg til å flire én gang i løpet av de fire første episodene.
Les også: Fem år med «Girls» er over – Takk for alt, jenter
Forviklinger på tur
I Camping møter vi Kathryn, som har tatt med noen venner på campingtur for å feire bursdagen til mannen sin Walt (David Tennant).
Den nevrotiske Kathryn, spilt av Jennifer Garner, har hatt en rekke operasjoner på grunn av det som høres ut som endometriose, en smertefull sykdom som Lena Dunham selv lever med.
Hele livet hennes dreier seg derfor om å unngå situasjoner som utløser smerter, og hun har stålkontroll på hver minste lille detalj i hvert eneste minutt av dagen.
Dette byr selvfølgelig på problemer når vennegjengen skal på tur, spesielt siden Walts kompis Miguel har med seg sin nye kjæreste, den frigjorte og uforutsigbare Jandice, spilt av Juliette Lewis. Forviklinger, krangling og kleine situasjoner står dermed for tur.
Billige poenger
Lena Dunham er god på å skrive situasjoner som er flaue på den gode måten. Der rollefigurer sier det folk tenker, men aldri tør å si. Hun har ofte fått meg til å krympe meg i sofaen, samtidig som jeg har elsket det som skjer.
Denne balansegangen mellom kleinhet og humor er ikke til stede i Camping. Dette er en helt ordinær forviklingskomedie som mangler brodd og som viker unna de vanskelige situasjonene som hadde gjort serien mer interessant.
Serien tar opp flere problemstillinger det kan være vanskelig å snakke om og som derfor er gøy å lage humor på. Vi er innom både det å leve i et sexløst ekteskap, det å se på porno som et substitutt for sex, og hvordan det er å miste sine nærmeste venner.
Serien går imidlertid aldri ordentlig ned i materien på disse temaene, men feiger ut med billige poenger når det begynner å bli vanskelig. Dette skal antageligvis være et bilde på hvordan Kathryn takler tilværelsen, men det fungerer ikke for meg som seer.
Irriterende rollefigurer
Campings største problem er at serien mangler rollefigurer å like. Det er nok av gode skuespillere her, men rollefigurene er enten klisjeer, slitsomme eller irriterende.
Jennifer Garner er spesielt krevende som den selvsentrerte Kathryn. Garner overspiller og får heller ikke noe hjelp av manuset som ikke gir henne et eneste sympatisk trekk.
Noen ganger kan det være gøy å hate hovedpersonen i en serie, men da er man avhengig av et godt birollegalleri du kan hate hovedpersonen sammen med. De andre rollefigurene finner riktignok Kathryn like irriterende som jeg gjør, men det hjelper ikke når de også enten er plagsomme eller kjedelige.
Rollefigurene gir meg derfor ikke noe særlig. Humoren er uten brodd, og selv om det kommer stadige stikk i retning Kathryn blir det aldri morsomt.
Den eneste figuren jeg faktisk liker er Bridget Everett sin rolle som Harry, eieren av campingplassen. Hun er lun og artig, men har liten plass i serien.
Forventet mer
Jeg forstår ikke helt hvordan Camping har blitt så dårlig som det har blitt. Det er jo dyktige folk som står bak dette.
Det er mulig jeg hadde vært mer tilgivende om serien hadde kommet fra en ukjent plass med nye navn på rollelista, men jeg forventer mer av Lena Dunham og Co. Dette er rett og slett for dårlig.
«Camping» ser du på HBO Nordic på mandager.
