Som barnløs ung mann befinner jeg meg aldeles ikke i det kjernepublikummet Qvisten Animasjon (Månelyst i Flåklypa, Dyrene i Hakkebakkeskogen) sikter på å underholde med KuToppen, men da jeg forlot kinosalen var det likevel med et stort smil om munnen.
Med skreddersydde sanger, en energisk og effektiv fortellerstil og noen av det artigste og mest levende stemmeskuespillet jeg har hørt i norsk animasjonsfilm på lenge, er KuToppen rett og slett en liten sjarmbombe av et gårdseventyr.
Filmen er laget fullt og helt for barna. Her serveres vi en enkel historie med generelle budskap om viktigheten av tillit, vennskap og det å være seg selv. Og vi finner heller ikke de jevne lagene av dobbel vitsebetydning som spesielt Pixar har skjemt bort det voksne familiepublikummet med. Men så lenge jeg, og barn i alle aldre, kan kose oss med en flatulensplaget demonskurk stemmesatt av Bjarte Tjøstheims mest fislete og psykopatkleine røst, så får vi alt vi trenger for å kose oss på Kutoppen.
ANMELDELSE: Smallfoot – En morsom innføring i kritisk tenkning
Bøllen, blondinen og bondegården
Den unge kalven Klara (Henriette Faye-Schjøll) har prøvd alle talentshowene i byen, men hun har ikke funnet sine stjernekvaliteter ennå. Hennes mor Kari (Sigrid Bonde Tusvik) vil at hun skal droppe syngingen og ta over hennes milkshakekiosk. Det vil ikke Klara, og da hennes far Mosk (Fridtjov Såheim), som angivelig er en gammel rockestjerne, inviterer henne til å komme på sommerferie på Kutoppen, ser hun muligheten til å endelig finne sitt talent.
Men alt er ikke som det skal være på Kutoppen. En mystisk bølle (Bjarte Tjøstheim) terroriserer farens gård, noe som har ført til at Mosk har fått kugalskap og står i fare for å miste hjemmet sitt. Så da må Klara utsette musikkdrømmen, og heller konsentrere seg om litt godt gammeldags detektivarbeid.
Det inkluderer hjelp, og tidvis litt motstand, fra den nervøse men hjertegode Gaute (Mats Eldøen), den kaklende selvhjelpsinspirerte høna Chickolina (Marit A. Andreassen), den kjælende meitemarken Rosa (Oda Osvoll Avatsmark) og den lortbøtteglade sauen Bærnt (Jan Martin Johnsen).
ANMELDELSE: A Star Is Born – Spiller på stort følelsesregister
Jeg hadde ingen kjennskap til KuToppen fra før. Hverken attraksjonen i Dyreparken i Kristiansand (som filmen er basert på), eller TV-serien fra 2007. Men her kreves det ingen forkunnskap. Regissør Lise I. Osvoll og manusforfatter Anne Elvedal har med velkjente barnefilmingredienser skapt en lettbent og sprudlende «gøy på landet»-film som på smart vis baker inn aktuelle utfordringer med talentkonkurranser og det evinnelige presset en legger på seg selv for å lykkes.
Det ser også fint ut. Alt fra pene gårdsdetaljer til stemningsfullt fargespill i skumringen sitter i en helstøpt visuell stil som både er tydelig og innbydende for et ungt publikum.
Full klaff med stemmeskuespillet
Jeg har sjeldent kost meg så mye med de norske stemmene i en animasjonsfilm som i KuToppen. Det er her filmen virkelig imponerer. Siden alt er ment å foregå på norsk er det ingen vitser som blir hengende fast i oversettelsen. Dialekter, lyder, replikker og mimikk jobber sammen på herlig vis og høydepunktene kommer tett.
Henriette Faye-Schjøll, Fridtjov Såheim og Sigrid Bonde Tusvik sørger for at vi umiddelbart heier på kufamilien. Marit A. Andreassen viser fram knallgod timing i sin rolle som Chickolina, og gir høna personlighet vel så mye gjennom lyder som ord. Jan Martin Johnsen bruker de mer melodiske sidene av trøndersk vokaltradisjon til god effekt som den stressede sauen Bærnt. Og som allerede nevnt: Bjarte Tjøstheim er innertier som fisende demonskurk.
Musikken må også nevnes. For igjen har Qvisten Animasjon lagt flid i artisutvalget. Enten det er Arif og Unge Ferrari som svipper innom som to eplekjekke zebrabrødre i en talentkonkurranse eller det er Black Debbath som smeller i gang sangen om demonbølla Fobetron, så er det masse kvalitet og humør i låtene som fyres av. Musikken er fengende og tekstene er med og bygger opp under handling og rollefigurutvikling.
En spilletid på 66 minutter er kort for en kinofilm, men KuToppen bruker tiden godt. Her er det tut og kjør i en fargerik og skravlegod familiefilm. Rett og slett en real humørspreder.
