Lykkejegere på jakt etter vinning gjennom ekteskap er ikke noe nytt, men i Sjarmøren serveres vi en nyansert og utfordrende fortelling fra en verden mange ikke har kjennskap til. Gjennom kjappe og presise miljøskildringer, og en naturlig teft for kjærlighetsbedragets underholdende spenning, har regissør Milad Alami skapt en film som både overrasker, provoserer og gir innsikt.
Ved å ligge tett på en ung iransk mann som desperat forsøker å skaffe seg oppholdstillatelse gjennom å sjarmere danske kvinner inn i ekteskap, viser Sjarmøren fram situasjoner, problemer og noen elendige løsninger som oppleves høyst reelle – og også skjebnesvangre for dem som bli berørt.
ANMELDELSE: En affære – Engasjerende om forholdet mellom lærer og elev
Travel konejakt
For Esmail (Ardalan Esmaili) har drømmen om opphold i Danmark ført han ut i en kalkulert jakt etter giftermål. Det er en løsning som på papiret kan gi oppholdspapirer, men som er svært opprivende både for de han forfører, og etter hvert også for hans egen psykiske helse.
Vi kommer inn i tilværelsens hans i en tid hvor trykket er i ferd med å bli for stort. Han står i fare for å bli hjemsendt. Hans spill med flere kvinners kjærlighet er i ferd med å innhente han. Og han forelsker seg i Sarah (Soho Rezanejad) som ikke vil gi han den oppholdstillatelsen han søker.
Ardalan Esmaili er glimrende som den målrettede Esmail. Dette er en rollefigur som tar alle jobbene han kan få for å sende penger hjem til familien. Han blir venner med en persisk familie som stagger savnet til hjemlandet. Og han skrubber flekken av dressjakken med spytt, og bruker kveld etter kveld med søkende blikk på lokal vinbar.
Dette er ganske så ulike settinger som viser fram ganske så ulike sider av hovedpersonen vår. Og Ardalan Esmaili har imponerende naturlig håndlag med skiftene i både tone, intensitet og stil. Han utstråler en gjenkjennelig varme når Esmail få være seg selv, og treffer med maskene når forføreren må ikle seg sjarmørrollen.
ANMELDELSE: Leave no Trace – Stillferdig om far og datter på rømmen fra samfunnet
Usjarmerende sjarmør
Det mest usjarmerende med Sjarmøren er Esmails kraftige skylapper når det gjelder konsekvensene hans handlinger får for menneskene han møter. Det er lett å få sympati med den unge mannen. Han har kortstokken rigget imot seg. Og hans reise på kanten av Københavns hverdagsliv avslører store sosiale forskjeller hvor klasseskiller blir utnyttet. Det gir oss scener hvor vi får kjenne på den urettferdigheten som rammer dem som må leve med helt andre valg enn hva de fleste av oss født i Skandinavia har måttet vurdere.
Men til tross for gode sider og gode grunner, så viser han seg som en ganske brutal egoist. Han har latt framtidsdrømmen tillate mye forferdelig oppførsel, og etter hvert som vi lærer mer om hans bakgrunn så blir jeg både sint og oppgitt over hans valg og reaksjoner.
Gjennom å utstyre Esmail med en såpass kompleks bakgrunn og personlighet, så er dette en film som vrir og vender på seg i magen etter hvert som den skrider fram. Manusforfatterne Milad Alami og Ingeborg Topsøe bygger sin historie uten å ty til klisjeer og offerroller som søker å styre publikums reaksjoner inn i enkle og vante mønster. De stoler på realismen i sine rollefigurer og har laget en film som er godt egnet for å skape forståelse for de menneskene og situasjonene vi møter langs veien – uten at de tar de moralske vurderingene for oss.
Det gjør Sjarmøren til en sånn film en får lyst til å diskutere og snakke ut om etterpå. Gå gjerne med vennegjengen på denne.
