Siden serien startet i 2010 har jeg hatt et nært forhold til The Walking Dead. Kombinasjonen av skremmende zombier, interessant mellommenneskelig drama og tankespinn om hvordan jeg selv ville klart meg når apokalypsen inntreffer, gjorde The Walking Dead til en av mine store favoritter.
Derfor er det med skuffelse at jeg nå kan konstatere at sesong ni av zombiedramaet blir min siste The Walking Dead-sesong. Det er nok nå. Det er så innmari nok.
(Anmeldelsen inneholder spoilere fra forrige sesong, og én spoiler for deg som ikke er oppdatert på The Walking Dead-nyheter).
Fortsatt åpne sår
Første episode begynner noen måneder etter den forrige sluttet. Negan sitter fengslet i kjelleren til Rick. Den gamle gjengen vår har fordelt seg som ledere for Hilltopp, Alexandria og the Sanctuary, mens Ezekiel fortsatt regjerer i the Kingdom.
Et tentativt samarbeid har begynt å ta form, men det er fortsatt mange åpne sår og mye bitterhet og hat rettet mot de overlevende fra the Sanctuary.
Rick og Michonne forsøker å holde alle samlet om et felles mål, å bygge opp et nytt samfunn basert på lover og regler – et slags demokrati. Men vil Maggie og Daryl klare å putte fortida bak seg?
Lærer de aldri?
Temaet for denne niende sesongen av The Walking Dead er spennende tankegods. Hvordan ville det vært hvis man skulle bygd opp et fungerende samfunn igjen etter total kollaps?
Og kvalitetsmessig er de tre første episodene bedre enn mye av det vi har sett i serien på en stund.
Manuset er godt skrevet, skuespillet er som alltid troverdig, og jeg kjente til og med på litt nerver knytta til et zombiemøte. Det er lenge siden sist. Likevel lar jeg meg ikke rive med av starten på sesongen.
Serien har pågått så lenge at irritasjonen over rollefigurenes dårlige valg overgår engasjementet sesongens tema gir meg.
For hvorfor klarer aldri de folka her å lære? I åtte sesonger har vi sett ting gå til helvete når samarbeidet ikke er godt nok, når folka på skjermen lar ting komme under huden på dem, vi har sett hva splittelse fører til. Derfor blir det ikke spennende når nye konflikter utvikler seg, jeg blir bare skikkelig irritert.
Den store lakmustesten for å måle engasjementsgraden på TV-serier, er for meg hvor ofte/sjelden jeg får lyst til å ta opp mobilen. Hadde det ikke vært for at jeg var på jobb da jeg så disse tre episodene, hadde jeg nok sittet med mobilen i hånda store deler av tiden. Da er det ikke bra nok.
Et siste farvel
Det har allerede blitt annonsert at Andrew Lincoln skal forlate serien halvveis i sesongen. Rick Grimes og det fabelaktige skuespillet til Lincoln, den største grunnen til at jeg har fulgt The Walking dead så langt, forsvinner altså ut av serien.
Jeg fatter ikke hvorfor serieskaperne valgte å avsløre dette i forkant av sesongen, og det er mulig vissheten om at Rick skal ut legger en ubevisst demper på seeropplevelsen.
Jeg tipper at Rick Grimes farvel med The Walking Dead blir i finalen for første halvdel av sesongen før pausen til jul. Det blir antageligvis også min siste The Walking Dead-episode, for ingen av de andre rollefigurene er per i dag gode nok til å bære denne serien uten sheriffen.
