Når en ny serie “fra George R.R. Martin sitt hode” dukker opp på TV-skjermen, kommer den automatisk med et sett med forventninger. Etter den massive appellen til HBOs “Game of Thrones”, har fantasyforfatteren dukket opp på radaren også hos de uinnvidde.

Forventninger om at dette er en ny “Game of Thrones”, bare i verdensrommet, må du imidlertid legge fra deg med en gang, for dette er ikke et nytt epos fra George R.R. Martin.

“Nightflyers” er basert på en novelle Martin ga ut på 80-tallet. Serien, som er laget av den amerikanske TV-kanalen SyFy, holder god kvalitet på produksjonsdesign, og klarer å skape et relativt spennende romeventyr.

Problemet er at serieskaper Jeff Buhler har gått inn for hemningsløs hyllest av gamle klassikere, både når det gjelder handling og visuell stil. “Nightflyers” er som en blanding av “2001: En romodyssé”, “Alien”og “The Shining”, ispedd en dose “Star Trek”. Med andre ord alt annet enn original.

Serieanmeldelse: Star Trek: Discovery S01 – Knytter seg kult opp mot originalserien.

Dr. D’Branin legger ut på romekspedisjon i Nightflyers. (Foto: Netflix).
En døende jord

Jeff Buhler og hans team av manusforfattere har endret store deler av handlingen i sin adapsjon av George R.R. Martins novelle. Premisset er imidlertid stort sett det samme – en gjeng med vitenskapsfolk er på en ekspedisjon for å prøve å opprette kontakt med noen mystiske utenomjordiske vesener.

Skipet The Nightflyer ledes av en kaptein som holder seg i sine egne gemakker og viser seg som et hologram for sine gjester. Så begynner merkelige ting å skje, og folk begynner å dø om bord på romskipet.

Handlingen i TV-serien er satt langt tidligere i tid enn Martins novelle, som foregår i en fjern fremtid. Året er 2093, jordas befolkning har begynt å se seg om etter steder de kan unnslippe den døende planeten som de snart er nødt til å forlate.

Vi følger vitenskapsmannen Karl D’Branin (Eoin Macken), som har overtalt den mystiske kaptein Roy Eris (David Ajala) til å legge ut på en ekspedisjon som ingen andre har tro på. D’Branin er sikker på at den mytiske volcryn-rasen faktisk eksisterer, og at de har svarene som kan redde menneskeheten.

David Ajala og Jodie Turner-Smith spiller kapteinen Roy Eris og den genetisk forbedret Melantha Jhirl i Nightflyers. (Foto: Netflix).
Spennende konsept

TV-serien starter med en intens sekvens som viser oss hvor ille det skal gå med D’Branins prosjekt og passasjerene om bord på The Nightflyer. Dette er et oppdrag som er dømt til å feile – vi skal bare bli med på den blodige reisen til slutten.

Selv om konseptet ikke er originalt, er temaet for “Nightflyers” spennende. Finnes det liv der ute? Hvis det gjør det, vil det oss vel? Hva vil det si å være menneske? Og hva gjør teknologien vi omgir oss med i større og større grad med oss?

Jeg blir aldri lei av å utforske disse spørsmålene. Problemet er bare at “Nightflyers” gjør det på en måte som har blitt gjort bedre før.

Spesielt i starten av sesongen er “Nightflyers” så stappfull av vink til andre verk at det blir et stort irritasjonsmoment.

Uten å avsløre for mye er “2001: En romodyssés” HAL 9000 en åpenbar inspirasjon for den visuelle stilen på hvordan The Nightflyer fungerer. Og selv om det ligger overraskelser underveis i fortellingen, så blir det så likt at jeg i starten av sesongen kun sitter og tenker på hvor mye bedre Stanley Kubricks film er.

Serieanmeldelse: Altered Carbon S01 – Enkel action med nydelig innpakning.

Nightflyers er en blanding av sci-fi, thriller og horror. (Foto: Netflix).
Fungerer bedre i novellen

I George R.R. Martins novelle har menneskeheten forlatt jorden for så lenge siden at “Old Earth” og solsystemet vårt bare er noe rollefigurene har hørt om. Her kjenner man allerede til flere utenomjordiske sivilisasjoner, og ekspedisjonen vi begir oss ut på er kun et tokt på lavbudsjett, kastet sammen av en gammel, eksentrisk vitenskapsmann.

I TV-serien er The Nightflyer er koloniseringsskip på leting etter nye sivilisasjoner. Heller ikke her er det noen som har troen på D’Branins teorier om volcryn-romvesenene, men historien legges likevel frem som om at det er viktig for menneskehetens overlevelse at han skal lykkes.

Jeg kan forstå at serieskaperne ønsker at det er mer som skal stå på spill i fortellingen, men dette fører til at det er mye som skurrer når det kommer til hvordan mannskapet er satt sammen, hvordan type skip The Nightflyer er, og ikke minst hvor dårlig planlagt hele ekspedisjonen virker å være.

Mangelfull karakterutvikling

Et annet problem med “Nightflyers” er at serien ikke klarer å introdusere rollefigurene godt nok, og klarer heller ikke å bygge opp relasjonene mellom dem på en troverdig måte.

Med en telepat, en genetisk forbedret astronaut, en IT-dame som kan koble sitt eget sinn direkte inn i datamaskiner og et par traumatiserte vitenskapsfolk med på laget, så skulle man tro at serien ville bruke litt ordentlig tid med å la oss bli kjent med de respektive folka.

Isteden kastes vi kjapt ut i handlingen, og når vi midtveis i sesongen begynner å bli litt bedre kjent med rollefigurene hopper serien plutselig flere måneder frem i tid. Istedenfor å la seeren bli med på rollefigurenes indre og ytre reise har vi plutselig gått glipp av verdifull karakterutvikling.

Alt dette gjør at jeg ikke bryr meg nevneverdig om noen av figurene, eller om forholdet de har til hverandre. Og derfor er det heller ikke så farlig hva som skjer med dem.

Eoin Macken og Maya Eshet som D’Branin og dataingeniøren Lommie i Nightflyers. (Foto: Netflix).
Pirrer nysgjerrigheten

Til tross for alle disse irritasjonsmomentene klarer “Nightflyers” likevel å pirre nysgjerrigheten min. Dette er ikke bare fordi jeg generelt er sulteforet på sci-fi-serier, men fordi det er noe ved serien som fenger.

Ut ifra produksjonsdesignet å dømme så har SyFy spytta en del penger i “Nightflyers”, og dette betaler seg i en verden som stort sett virker troverdig i seriens fiksjonsunivers, med noen unntak.

Jeff Buhler og Co. har skapt en mystikk og atmosfære som underholder, og som får deg til å kjenne litt på angsten som ville oppstått om du befant deg i det ytre rom, på et skip der sjansen for å overleve er minimal.

I seriens andre halvdel blir ting riktig så spennende om bord på romskipet, og har du ikke sett så mye science fiction før, så tror jeg du virkelig kan kose deg her. Men er du en sci-fi-bezzerwizzer som er allergisk mot referansejokking, vil du få ellevill elveblest av “Nightflyers”.

(Anmelder fikk kun to episoder til anmeldelse av Netflix. Resten er kjøpt i amerikansk iTunes).

Om SERIEN

Nightflyers
  • Nightflyers
  • Slippdato: 01.02.2019
  • Sesong: 1
  • Utgiver: Netflix, SyFy
  • Serieskaper: Jeff Buhler
  • Sjanger: Horror, Sci-fi

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.