Jeg liker Jennifer Lopez som skuespiller, selv om hun ikke alltid har tatt de beste valgene når det kommer til filmer (nei, “Gigli”, vi har fortsatt ikke glemt deg).

Og i “Second Act” får hun vist det hun har av komisk talent, i det som er en varm og artig komedie om å “klare det i storbyen”. Helt til den blir en klissete klisjé etter en tvist i andre halvdel som jeg ikke skal avsløre hva er.

Dette er filmen for deg som ønsker deg helt enkel underholdning med noen kule damer på kinolerretet, men er du allergisk mot alt som kan gå under sjangeren “chick flick”, så er det bare å holde seg milevis unna.

Filmanmeldelse: The Favourite – Olivia Colman er konge som dronning!

Maya får et nytt Internett-liv i Second Act. (Foto: SF Norge).
Fra Queens til Manhattan

Jennifer Lopez spiller Maya, en driftig dame som har revolusjonert salget i den lokale dagligvarebutikken hun jobber på, men som ikke har utdannelsen som kreves for en lederstilling.

Når hun blir forbigått til stillingen som daglig leder for n-te gang, på selveste bursdagen sin, blir frustrasjonen stor. Hvorfor kan ikke “street smart” være like mye verdt som “book smart”? Livets harde skole må da være verdt noe?

Når hun plutselig blir tilbudt en jobb som konsulent for et stort firma på Manhattan, får hun imidlertid muligheten til å få sine drømmer oppfylt. Problemet er bare at CV-en som landet henne jobben er alt annet enn ekte.

Bestevenninnen Joan (Leah Remini) og hennes datakyndige sønn (Dalton Harrod) har trikset sammen papirer på en imponerende utdannelse og en enda mer imponerende Facebook-profil som Maya nå må leve opp til.

Dette byr på forviklinger når hun blant annet må late som hun kan snakke mandarin, har drevet med roing og vært med i Peace Corps. Hvor lenge kan hun egentlig holde fasaden oppe?

Lea Remini og Jennifer Lopez har god kjemi i Second Act. (Foto: SF Norge).
Sjarm og hjertevarme

“Second Act” er som en blanding av “Made in Manhattan” og “The Devil Wears Prada”, bare at den er bedre enn førstnevnte og dårligere enn sistnevnte.

Filmen er full av inspirerende sitater som “the only thing that’s stopping you, is you” og “do you ever look at your life and wonder how you got there”?

Det er ganske sukkersøtt, men i filmens første halvdel klarer den likevel å styre unna de største fallgruvene og svever av gårde på en god dose sjarm og hjertevarme.

Den eneste som kan stoppe deg er deg selv, er mantraet i Second Act. (Foto: SF Norge).
Bryter publikumskontrakten

Jennifer Lopez har et vinnende vesen og har god kjemi med Leah Remini som er ordentlig morsom som den rappkjefta bestevenninnen. Det er i bydelen Queens filmen er på sitt beste, som for eksempel når venninnegjengen danser til Salt-N-Pepa på kjøkkenet, eller når Maya og Joan skravler i sofaen på kveldstid.

Jeg skulle ønske vi fikk tilbringe mer tid her, men det er jo på Manhattan mesteparten av handlingen foregår. Og her glipper det i filmens andre halvdel, når en tvist fullstendig endrer filmens tema, og vi sitter igjen med noe som plutselig blir en skikkelig klissete klisjé av en fortelling.

J-Lo og Co. drar det i land, men jeg opplever at regissør Peter Segal (“Get Smart”, “The Longest Yard”) og manusforfatterne bryter kontrakten de har inngått med meg som publikum. Dette var ikke filmen jeg trodde jeg skulle se, og andre halvdel tar ikke vare på det som fungerte med filmen.

Derfor blir det ikke bedre enn midt på treet til “Second Act”. Men for all del, dette er likevel en film du godt kan kose deg med på en søndag, når hjernecellene trenger å hvile seg litt.

Om FILMEN

Second Act
  • Second Act
  • Slippdato: 18.01.2018
  • Regi: Peter Segal
  • Utgiver: SF Norge
  • Aldersgrense: Tillatt for alle.
  • Sjanger: Drama, Komedie

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.