Denne filmen har vært planlagt lenge. James Cameron vurderte å regissere den i tiden rundt «Avatar», men ett tiår senere har han nøyd seg med å være produsent og manusforfatter. Regissøren er i stedet Robert Rodriguez, den hardt arbeidende mannen bak filmer som «El Mariachi», «Desperado», «Spy Kids» og «Sin City».
«Alita: Battle Angel» er lett hans mest ambisiøse film til dags dato, i hvert fall når det gjelder visuelt omfang. Det er mye som imponerer med denne produksjonen, som likevel fremstår som en slags «Cameron light».
Den har en hovedperson som både er bedårende og slagkraftig og en imponerende omfattende verdensbygging. Historien har imidlertid vekslende fremdrift, en litt avventende avslutning og utnytter ikke potensialet i flere mellommenneskelige relasjoner fullt ut. Underveis er det likevel mer enn nok av actionfylt sci-fi-snadder å hente for sjangerens tilhengere.
Kyborg på skraphaugen
Historien foregår i Iron City i det 26. århundret, 300 år etter at en krig destabiliserte samfunnet og skapte enorme forskjeller mellom rike og fattige. Her blir restene av kyborgen Alita (Rosa Salazar) funnet på en skraphaug av Dr. Dyson Ido (Christoph Waltz), som gir henne en ny kropp han har bygd selv.
Alita husker ikke hvem hun er, men litt etter litt oppdager både hun og Dr. Ido at hun har noen hardtslående kampinstinkter. De kommer til nytte når hun blir blinket ut av Vector (Mahershala Ali), sjefen for den populære sporten Motorball, og hans mystiske sjef i Zalem, den idylliske svevebyen for de rike som henger over Iron City.
Anmeldelse: «Rive-Rolf krasjer internett» har en av Disneys råeste prinsesser
Det foregår mer mellom figurene enn et lite handlingsreferat har plass til. Alita blir en slags erstatning for datteren Dr. Ido har mistet, en tragisk hendelse som ødela forholdet til kona Chiren (Jennifer Connelly), som nå står i ledtog med Vector.
Kyborgene Zapan (Ed Skrein) og Grewishka (Jackie Earle Haley) blir farlige forfølgere for Alita, men hun får også en god venn i den unge gutten Hugo (Keean Johnson), som også har sine mørke sider.
Det skjer altså relativt mye i denne to timer lange filmen, og man kunne ønske at alle disse relasjonene fikk mer tid og rom til å utspille seg. Nå blir forholdene litt flyktig skildret, uten å oppnå den emosjonelle kraften de kanskje kunne hatt.
Dette har riktignok aldri vært Robert Rodriguez sin styrke som filmskaper. Han er best når han får skape stilig kaos, og det er også det som er denne filmens fremste kvaliteter.
Mangler særpreg
«Alita: Battle Angel» har et visuelt uttrykk som imponerer i sin grundige og detaljerte skildring av Iron City. Den har hyppige actionscener med sprut og kraft, der man aldri mister tråden, eller blir forvirret av kjapp klipping eller ristende kamera. Fotograf Bill Popes bilder er rett og slett en nytelse å se, og effektarbeidet fra Lightstorm Entertainment kunne knapt vært bedre.
Det «Alita: Battle Angel» mangler mest av, er særpreg. Filmen kan fremstå som en blanding av allerede etablerte sci-fi-univers. Den har de regntunge, overbefolkede og multikulturelle gatene fra «Blade Runner», kyborgene fra «Terminator»-filmene og de svevende byene fra spillet «Bioshock: Infinite».
Motorball-sporten vi ser i filmen, er dessuten en videreutvikling av «Rollerball», sporten i Norman Jewisons film med samme navn fra 1975. Også nå brukes sporten som et verktøy for å holde den gemene hopen i sjakk, mens de rike lever adskilte, privilegerte liv.
Anmeldelse: Mads Mikkelsen bærer «Arctic» på sine skuldre
Det mest oppsiktsvekkende med filmen, er den animerte hovedfigurens livaktighet. Alita har riktignok et kunstig ansikt, som ikke er ment å fremstå 100% ekte. Hun har blant annet overdrevent store øyne, som er direkte inspirert av uttrykket fra den japanske tegneserien av Yukito Kishiro som filmen er basert på.
Rosa Salazars menneskelighet skinner gjennom den animerte masken, og gjør Alita til en nydelig figur som man umiddelbart trykker til sitt bryst.
Filmens avslutning gjør det rimelig klart at 20th Century Fox ser for seg flere filmer. «Alita: Battle Angel» er morsom og handlingsmettet nok til at dette er et univers verdt å stifte bekjentskap med!
