«Late Night» er en godlynt og småsatirisk karrierekomedie satt til den amerikanske «talk show»-verden.
Det er mye godt kinoselskap i vittige veteraner som Emma Thompson og John Lithgow. Og «The Office»-kjenningen Mindy Kaling (Kelly Kapoor) er et engasjerende og humoristisk midtpunkt for filmens oppoversparkende brodd.
Disse skuespillerne løfter et relativt ordinært manus til et sjarmerende og poengtert skråblikk på arbeidsplassdiskriminering mot både alder, kjønn og bakgrunn.
ANMELDELSE: Det siste kuppet – Vakkert vemod i finsk film
Kampen for å henge med i tiden
Da den briljante og kravstore «talk show»-stjernen Katherine Newbury (Emma Thompson) oppdager at TV-selskapet vil kansellere showet hennes, starter et lett panisk redningsforsøk.
Heldigvis har hun nettopp kvotert inn den unge og uerfarne Molly Patel (Mindy Kaling) inn i sitt ellers kritthvite og mannsdominerte manusteam.
Det premisset gir oss en ganske tradisjonell historie som setter et sultent talent og en arrogant veteran sammen i kamp mot krefter som ønsker å bytte ut idealer og journalistiske prinsipper med kommers og falske guder.
Krydret med litt jobbromantikk, selvsagt.
Filmen vitser selvbevisst og lekent med en del av sjangerens klisjeer, men er ikke mer eventyrlysten enn at formelen følges til punkt og prikke.
«Late Night» har likevel særpreg. Og gjennom kameravinkler, kostymer og anseelig karisma er spesielt Emma Thompson en fryd å følge som sylskarp TV-dronning.
ANMELDELSE: Løvenes Konge – Et skuffende mesterverk
En velmenende feelgoodfilm
Emma Thompson og Mindy Kaling er begge sprudlende gode i sine hovedroller. De har kjemi i kjeklingen, og de er på sitt beste når de fra hver sin kant gyver løs på utfordringene de møter i det moderne arbeidsliv.
Poengene filmen retter mot diskriminering i amerikansk jobbkultur, er heldigvis ikke redusert til enkel rett og galt.
Kaling, som også har skrevet manus, er god til skildre nyanserte konflikter og situasjoner som viser frem urettferdighet og fordommer – samtidig som det avsløres en del problematisk dobbeltmoral fra alle hold.
Men selv om humoren er smart og treffsikker, er den ikke spesielt hardtslående. Og et velvinklet perspektiv om #MeToo er blant problemstillingene som blir for tunge til å høstes ordentlig i denne lettbente Hollywood-formen.
«Late Night» er først og fremst en velmenende feelgoodfilm hvor oppgjørene er milde og stort sett alle egentlig er gode på bunn.
En historie det er lett å relatere seg til, nesten uansett egen arbeidssituasjon, men for hyggelig og tam til at kritikken virkelig svir.
