Med sin nye serie «Carnival Row», tar Amazon Prime Video første store steg på veien på det som ser ut til å være en storstilt satsing på fantasyserier.
Sultne fantasyfans der ute har ventet i spenning på serien, ikke bare for dens egen del, men fordi den vil gi oss en pekepinn på hvor vi kan forvente at selskapet legger lista når det kommer til produksjonsdesign og spesialeffekter på serier som «Lord of the Rings»-forløperen og «The Wheel of Time».
Som en som selv venter nervøst på å se hvilke frukter Amazons fantasy-satsing vil bære, så kan jeg konstatere at hvis vi tar «Carnival Row» som utgangspunkt, så har vi gode tider i vente.
Dette er en velgjort eventyrserie med en interessant historie, spennende rollefigurer og et rikt univers. Serien bærer ikke preg av dårlig datagrafikk og billige kostymer, slik mange av sci-fi- og fantasyseriene som har kommet den siste tiden lider under (Netflix jeg ser på deg). I stedet får vi servert en levende verden det er en glede å utforske.
Anmeldelse: «Beforeigners» – En merkelig, morsom og treffende eventyrserie.
Krig og flyktningkrise
«Carnival Row» er en sjangermiks av neo-noir, steampunk, folkeeventyr og gotisk skrekk og har dermed en relativt mørk tone, men ispedd lys og farge underveis. Serien tar oss med til The Burgue, som kan minne om en slags steampunk-versjon av 1800-tallets London.
Etter årevis med krig har byen blitt en smeltedigel av ulike kulturer på grunn av den konstante strømmen av flyktninger som forsøker å bygge seg et liv der.
Alver og andre eventyrlige vesener har måttet rømme fra sine hjemland, etter at de ressursrike områdene deres har blitt invadert av en hardtslående militærmakt kalt The Pact.
I kjent stil er mange av menneskene i The Burgue misfornøyde med flommen av flyktninger som tar med seg sine guder og mystiske kultur inn i samfunnet – for ikke å glemme den billige arbeidskraften.
Hør også: «Good Omens» – En skikkelig godbit fra Amazon Prime Video!
Mord og umulig kjærlighet
En brutal seriemorder som ser ut til å sikte seg inn på de nedre samfunnslagene er løs i byen. Etterforskeren Rycroft Philostrate, spilt av Orlando Bloom, er tilsynelatende den eneste som bryr seg om å hjelpe de pårørende, og han er fast bestemt på å stanse morderen.
Når alven Vignette Stonemoss, spilt av Cara Delevingne, ankommer byen med et flyktningskip, får imidlertid «Philo» mer å stri med. De to har en nær, men vond fortid sammen, full av brutte løfter og umulig kjærlighet.
Med Vignette tilbake i livet sitt tvinges Philo til å ta et oppgjør med sider av seg selv han har forsøkt å glemme, samtidig som den grufulle drapsbølgen begynner å eskalere.
Sjarmerende rollefigurer
Det er lite ved historien i «Carnival Row» som er spesielt original. Hverken kjærlighetshistorien, krimgåten eller tematikken knyttet til fremmedfrykt, rasisme og klasseskiller er unik på noen måte. Men serien har et rollegalleri som sjarmerer og en mytologi som umiddelbart fanger min interesse.
Serieskaperne tar seg tid til å la oss bli kjent med Philo, Vignette og resten av ensemblet, slik at jeg som seer blir investert i deres historie og bryr meg om hva som skjer med dem. Cara Delevingne og Orlando Bloom er troverdige i sine roller og har så god kjemi sammen at jeg blir ordentlig rørt av deres kjærlighet.
Manuset er ikke alltid like velskrevet, og replikkene blir ufrivillig morsomme ved et par anledninger, men rollefigurene er så gode at litt frynsete dialog ikke ødelegger noe nevneverdig for seeropplevelsen.
Skraper bare i overflaten
I tillegg til Philo og Vignette er det en fryd å følge artige biroller som den bortskjemte overklassefrøkenen Imogen Spurnrose (Tamzon Merchant), som blir dypt sjokkert når en faun flytter inn i det rike nabolaget.
Eller som for eksempel den eksentriske Runyan Millworthy (Simon McBurney), en omreisende dukkespiller som bruker en trupp med små kobolder som stjerner istedenfor marionetter.
Gjennomgående for serien er at alle disse rollefigurene føles ut som en liten del av et større og levende univers. «Carnival Row» gir meg inntrykket av at vi bare skraper i overflaten på det som er en stor og spennende verden.
Amazon har også puttet nok penger inn i serien til å kunne virkeliggjøre eventyret med en flotte kulisser, detaljerte kostymer, og ikke minst maskearbeid og datagrafikk som ser overbevisende ut.
Serien, som bare er på åtte episoder, forhaster seg litt mot slutten av sesongen. Jeg kunne derfor gjerne sett at det hadde vært to episoder ekstra for å få bedre tid til å lande historien.
Jeg gleder meg imidlertid til fortsettelsen på eventyret – Amazon har allerede fornyet serien for en andre sesong.
