Kanskje syntes Paul Rudd det ble litt vel folksomt på settet til «Avengers: Endgame»?

Kanskje var det derfor han bestemte seg for at neste prosjekt skulle kun bestå av tre hovedroller, og at han skulle spille to av dem selv?

«Living With Yourself» er en dramakomedie hvor «Friends»- og «Ant-Man»-stjerna hovedsaklig spiller mot seg selv. Serien har mengder med sjarm, kule ideer og tankevekkende problemstillinger.

Dessverre lider den av en liten sjangeridentitetskrise. Hvilket er ironisk for en tv-serie der hovedpersonen må gjenvinne identiteten sin fra sin egen klone.

ANMELDELSE: Terminator: Dark Fate – Når ikke opp til klassikerne den er tuftet på

Skiftene mellom komedie og drama sitter ikke helt i Living With Yourself. (Foto: Netflix)
Trues av sin egen klone

Miles (Paul Rudd) er en utbrent A4-mann, som på hjemmefronten sliter med økende distanse til sin kone (Aisling Bea), samtidig som han har møtt veggen i en jobb som ikke lenger gir han glede.

I et desperat forsøk på å fikse alle sine problemer, tar han kontakt med en tvilsom klinikk som lover han en DNA-rens som vil gjøre han ny og bedre på alle måter.

Baksiden viser seg å være at de har klonet en perfekt utgave av han selv, komplett med alle hans minner, som nå truer med å overta livet hans.

ANMELDELSE: Hustlers – svindlere med stil

Paul Rudd klarer å få fram forskjellene mellom Miles Elliot og klonen til Miles Elliot. (Foto: Netflix)
Splittet personlighet

Den visuelle forskjellen mellom de to Miles’ene er ikke mer enn en velstelt frisyre og bedre kroppsholdning hos klonen. Derfor forlanges hårfine nyanser i Rudds avbilding av figurene. 

Imponerende nok lykkes han i å selge seg, ikke bare som to forskjellige figurer, men to forskjellige versjoner av samme figur.

Serien bytter episodevis mellom Miles og klonens perspektiver, som gir innsikt i hver deres komplekse følelsesliv. Dype, eksistensielle spørsmål blir reist, og man kan ikke la være å få sympati for begge.

Serien opererer hovedsakelig i drama- og komediesjangeren, men en mangel på dedikasjon til disse kategoriene gjør stemningen i serien forvirrende til tider.

Vitsene er for få og kommer med for store mellomrom til at det føles som en god komedie. Samtidig virker ofte konfliktene og figurenes reaksjoner for overfladiske til å vekke emosjoner på samme vis som gode dramaer gjør.

ANMELDELSE: Wild Rose – En stjerne er født

Til tross for neon svakheter, er «Living with Yourself» en serie med et kult konsept og mye sjarm. (Foto: Netflix)
Bingebar

Til tross for disse bristene i «Living with Yourself», så er det noe med den som gjør den veldig maratonvennlig. Konseptet er veldig fascinerende, og serien setter til livs mange ideer og tanker.

Konseptet alene kan ikke bære serien, men der kommer våre hovedfigurer inn i bildet. Sjarmen i Paul Rudds avbildning av Miles og hans klone fanger oppmerksomheten din og holder deg engasjert.

Episodene er korte og slutter alltid med en vending som får deg til å trykke «neste episode» uten å nøle.

«Living with Yourself» er en serie med en kul setting og mye sjarm. Lett håndtering av dramatikken og lange strekk uten mye humor gjør likevel at serien ikke når sitt fulle potensial som dramakomedie.

Undertegnede hadde nok ventet seg en mer solid pakke, spesielt fra en som kommer rett fra en rekke suksessfulle Marvel-filmer.

«Living with Yourself» er ute med alle episodene på Netflix.

Om SERIEN

Living with Yourself
  • Living with Yourself
  • Slippdato: 18.10.2019
  • Sesong: 1
  • Utgiver: Netflix
  • Serieskaper: Timothy Greenberg
  • Sjanger: Drama, Komedie

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.