Den første filmen om «Snekker Andersen og Julenissen» fikk kritikk fra undertegnede for å være traust og gammelmodig. Den ble likevel sett av over 500.000 på kino i 2016, så det er ikke overraskende at filmskaperne legger seg på nøyaktig samme linje i oppfølgeren.
Dette er lun og ufarlig julemoro for de aller yngste, samt at den har et mimrepotensial blant godt voksne som vokste opp med Alf Prøysens univers. Det er også en svært enkel film, der det ikke ligger noe som helst under den ytre handlingen, og der det ikke gjøres mange sprell i forhold til materialet den er bygget på.
«Den vesle bygda som glømte at det var jul» gjør jobben, men heller ikke så mye mer enn det.
Må redde jula
Denne historien foregår i ei lita bygd med glemsomme innbyggere. Det er slutten av desember, og lille Elise (Miriam Kolstad Strand) har en fornemmelse av at noe viktig står for døra, men hun husker ikke hva.
Det gjør heller ikke pappaen (Christian Skolmen) (Elises pappa), Tante Maja (Marie Blokhus), Postmann Ole (Jan Gunnar Røise) eller Ordføreren (Marianne Krogness).
Når Elise kommer i kontakt med Snekker Andersen (Trond Espen Seim) og han forstår at ingen i nabobygda vet hva jula er, tar han med seg jenta til Julenissen (Anders Baasmo) for å rette opp fadesen og redde jula.
Anmeldelse: «Last Christmas» gir garantert julestemning, men er ingen ny «Love Actually»
Debuterende regissør Andrea Eckerbom har laget en trygg barnefilm der hun lesser på med glanset julestemning anno cirka 1960, akkurat som Terje Rangnes gjorde i den første filmen.
Produksjonsdesigner Koja, art director Pål Petersen-Bergvik, kostymedesigner Sofie Rage Larsen og fotograf Nico Poulsson bidrar til et rikt, detaljert og gjennomarbeidet utseende.
Det er riktignok også denne gangen rimelig åpenbart at det aller meste er innspilt i et filmstudio (i Romania), men det gjør ikke så mye at snøen er falsk og bakgrunnene litt kunstige. Filmen er uansett et lite eventyr som beveger seg et godt stykke utenfor realismens randsone, og har et uttrykk som passer godt til historien som fortelles.
Fin hovedrolle
Regissør Eckerbom kommer fra reklamefilmens verden, men har også bred erfaring som casting-agent, og dette har kanskje kommet til nytte når det gjelder å finne den rette til hovedrollen (selv om Ingrid Lykkeslet Strømskag og Nina Wikstøl er casting-ansvarlige her).
Miriam Kolstad Strand imponerer nemlig med et naturlig spill og god tilstedeværelse foran kamera som gjør henne til et behagelig midtpunkt i historien, mens Aleksander Ottesen-Kaalstad absolutt også har evnen til å sjarmere i rollen som Børre.
De får god støtte fra solide navn som Trond Espen Seim, Anders Baasmo, Christian Skolmen, Marie Blokhus, Jan Gunnar Røise og Marianne Krogness. Riktignok har ingen av dem all verdens å spille på, men gjør likevel en del fornøyelige ting med sine glemsomme og forvirrede roller.
Anmeldelse: «Familien Addams» er en mild og lettbent oppdatering for en ny generasjon
«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul» er laget av Fantefilm Fiksjon, med produsenter og manusforfattere bak suksesser som «Bølgen» og «Skjelvet». De vet nøyaktig hva de skal lage for å trekke et stort publikum på kino, og de kommer til å klare det denne gangen, også.
De har aldri hatt som ambisjon å lage frekk og anarkistisk Prøysen-satire. Dette er tradisjonell og overfladisk julehygge som ikke setter publikum på store utfordringer, men beveger seg trygt innenfor den folkekjære forfatteren og visesangerens univers. I så måte, må det kunne konstateres at filmskaperne har lykkes.
«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul» er hverken spennende eller nyskapende som sjangerfilm, men den er ren, pen og ufarlig, og av og til trenger ikke publikum mer enn det.
