«Jojo Rabbit» er ikke den første satiren med andre verdenskrig som bakteppe, og den er heller ikke blant de mest vellykkede innen sjangeren (som – hvis man går bredt ut – inkluderer toppfilmer som «Dr. Strangelove», «Top Secret», «M.A.S.H.» og «Inglorious Basterds»).
Regissør og manusforfatter Taika Waititi («What We Do In The Shadows», «Thor: Ragnarok») forsøker å fortelle en vill historie som skal være både morsom og trist, men det er en vanskelig balansegang som han ikke alltid mestrer.
Den unge hovedfiguren sjarmerer heldigvis stort, og det ligger absolutt en smittende energi og fortellerglede i historiens sprø innfall og sprelske episoder. Man får kanskje ikke den emosjonelle uttellingen som Waititi søker, men «Jojo Rabbit» er forfriskende politisk ukorrekt i sine skildringer av fordommer og ekstremisme.
ANMELDELSE: «A Hidden Life» er en poetisk og spirituell film om samvittighet
Har Hitler som fantasivenn
Historien foregår i en slags alternativ utgave av Tyskland under andre verdenskrig. Johannes (Roman Griffin Davis) er en ti år gammel gutt som er et engasjert medlem av Hitlerjugend.
Han får klengenavnet Jojo Rabbit på en treningsleir, ledet av kaptein Klenzendorf (Sam Rockwell), nestkommanderende Finkel (Alfie Allen) og Fraulein Rahm (Rebel Wilson).
Johannes har Adolf Hitler (Taika Waititi) som fantasivenn, og oppdager at moren Rosie (Scarlett Johansson) har gjemt jødiske Elsa (Thomasin McKenzie) i veggen i huset deres. Det nye bekjentskapet gir ham en gryende mistanke om at ikke alt han har blitt fortalt om jødene nødvendigvis stemmer.
Smarte og finurlige observasjoner
Filmen er basert på en roman av Christine Leunens, og ideen bak historien er i utgangspunktet knakende god. Gjennomføringen av den i filmen kunne imidlertid ha vært bedre. Satiren er ikke skarp nok, mens de stadige humorforsøkene går på bekostning av historiens emosjonelle slagkraft.
Det er jo meningen at man skal føle med Johannes, men siden historien foregår i et tilskrudd univers som ligger på siden av vårt eget, får man et litt distansert forhold til figurens kamp.
Manuset har mange smarte og finurlige observasjoner omkring et radikalisert og krigsrammet barns oppfattelse av virkeligheten rundt seg, men hver gang det tøyses, noe som foregår gjennom nesten hele filmen, forsvinner alvoret i bakgrunnen.
ANMELDELSE: «Bombshell» er en viktig film med noe vesentlig på hjertet
Hverken morsom eller bevegende nok
Roman Griffin Davis er et funn i hovedrollen, med uttrykksfulle øyne og en herlig frekk fremtoning. Thomasin McKenzie («Leave No Trace», «The King») gjør Elsa til en sterk skikkelse som gir Johannes nødvendig motstand, mens regissør Taika Waititi spiller den fargerike Hitler-figuren med en betryggende ironisk distanse.
«Jojo Rabbit» tar utgangspunkt i rasisme, tillærte fordommer og faren ved ytterliggående tankegods og strømninger i samfunnet. Det skjuler seg altså et viktig budskap bak humoren i filmen, men det er ikke alltid like lett å få øye på det.
«Jojo Rabbit» er for all del en severdig film, men blir hverken morsom nok til å poengtere det absurde skikkelig, eller bevegende nok til å smerte hjertet. Seks Oscar-nominasjoner virker derfor i overkant godt betalt.
NRKs kommentarfelt er for tiden stengt. Les mer om årsaken her.
