Sex Education S02

For akkurat et år siden dukket det opp noe nytt og spennende på Netflix. Fra ingensteds kom den vågale, snåle, britiske tenåringsserien «Sex Education» og svøpte over landet med frekk sexhumor og varmt tenåringsdrama.

Endelig får vi et gjensyn med den retrokledde, bruntonede, og amerikanifiserte verdenen til Otis (Asa Butterfield), Maeve (Emma Mackey) og gjengen på Moordale High.

Den nye sesongen åpner med en heseblesende runkesymfoni. Otis har endelig oppdaget orgasmen, og opplever at penisen hans tar kontroll over hverdagen.

Fra Otis sitt private nytelseskaos til et utbrudd av kjønnssykdomshysteri på Moordale High, blir du umiddelbart dratt inn i det latterlige, absurde universet – hvor lærere og foreldre, så vel som elevene, løper rundt med munnbind, i frykt for å pådra seg klamydia.

Oppdrar og kritiserer

Første sesong av «Sex Education» tok på seg oppgaven å lære ungdom (og voksne) om sex og seksualitet på en nyansert, skamfri og lettbeint måte. I løpet av sesong 2 blir dette formålet enda tydeligere.

I sin kritikk av det moderne skolesystemets seksualundervisning, tar den ansvar for å fortelle ungdom om samtykke, nytelse og kommunikasjon.

Den snakker om at seksualitet er flytende og hvordan man utfører analskylling, at man er helt vanlig og unik på samme tid, at det er greit å være kåt, og det er greit å ikke være det.

Ikke bare er den ekstremt slukbar på grunn av dens elskbare rollefigurer og rare uttrykk, men den har også truffet en nerve. Åpen og genuin snakk om sex og seksualitet har tydelig vært en mangelvare. «Sex Education» leverer akkurat dette, med hjerte og sjel på kjøpet.

Den er forfriskende i at den er kompromissløst sexpositiv og oppdragende, framført med humor, sjarm og karisma. Jeg skulle ønske vi hadde noe som «Sex Education» da jeg vokste opp.

Tøffe jenter og sårbare gutter

Serien er ikke bare spennende fordi sex er evig fascinerende, men på grunn av måten den skildrer de kanskje vanskeligste årene av livet. Med litt uferdige kropper og hjerner, er ungdommene impulsive, ansvarsløse, kåte og enormt usikre på seg selv.

«Sex Education» minner oss på at folk er snillere enn man tror, og at de fleste av oss går rundt med åpne sår.

Der sesong 1 var preget av mobbing og klikker, er sesong to mer forenende. Den følger i fotsporene til filmer som «Booksmart», som bryter ned populære highschool-stereotyper, og ser menneskene på tvers av hierarkiene og maktstrukturene som preger deres skolehverdag.

På lik linje med ungdommene, vokser serien og blir større, bedre og mer moden i den nye sesongen.

Uanstrengt hjertevarm

Serien er aller best i relasjonene. Forholdet mellom blant annet foreldrene og barna blir videre utforsket i dybde, både når det gjelder Otis og moren Jean (Gillian Anderson), men vi får også videre innblikk i flere kompliserte familierelasjoner.

Også spesielle øyeblikk mellom venner og medelever gjør seg bemerket. Små gester som at Aimee lager en stygg, men velintendert kake til Maeves bursdag og at Lily ser at Jackson gjemmer seg bak en maske, gjør serien uanstrengt hjertevarm og er mye av grunnen til at den er såpass god.

I tillegg skal du lete lenge etter en serie med slik mangfold. Her har definitivt representasjon stått i fokus, og det uten at det blir påtatt.

Det virker ikke som om forskjellige etnisiteter og legninger er kvotert inn uten at rollefigurene har noen som helst særegenhet eller identitet, slik det noen ganger kan virke som på TV. Rollefigurene er velskrevne og vitale for serien som helhet.

Sesong 2 er snålere, sterkere og kåtere. Den kan slukes hel eller nytes over tid. Serien er et eksempel på verk som har appell utover målgruppen og kan treffe vidt og bredt. Vi har alle noe å lære av «Sex Education».

Sesong 2 av «Sex Education» blir tilgjengelig på Netflix 17. Januar. Anmeldelsen er basert på hele sesongen.

NRKs kommentarfelt er for tiden stengt. Les mer om årsaken her.