På Netflix: Det vekker oppsikt når Chris «Thor» Hemsworth lager actionfilm for Netflix med brødrene Joe og Anthony Russo, skaperne av «Avengers: Endgame», på manus og produsent-siden.
«Extraction» føyer seg inn i rekken av storfilmer på strømmetjenesten som helst burde oppleves på et kinolerret for å gi full uttelling. Dette er en mørk og dyster voldsfilm med få lysglimt, og har et så intenst innhold at sarte sjeler fort kan føle seg litt matte.
Filmen er imidlertid svært profesjonelt utført, og regissør Sam Hargrave skrur det voldsomme uttrykket stadig hardere til.
Det krever en viss voldstoleranse for å utstå to timer med nærmest uavbrutt brutalitet, men har du det, er «Extraction» en solid actionfilm som oppveier en tynn historie med enorme mengder kuler, krutt og blodsprut.
ANMELDELSE: «After Life» S02 er en ganske unødvendig oppfølger
Jaktes gjennom Dhaka
Leiesoldaten Tyler Rake (Chris Hemsworth) tar på seg jobben med å redde en 14-åring som er kidnappet av en krimboss i Dhaka i Bangladesh. Når han får tak i Ovi (Rudhraksh Jaiswal), oppdager han at noe ikke stemmer med oppdraget.
Han jaktes nå gjennom byen av flere aktører og søker hjelp hos sin gamle venn Gaspar (David Harbour), som har slått seg ned i Dhaka. Samtidig forsøker Tylers team, ledet av Nik (Golshifteh Farahani) å komme dem til unnsetning.
De mener Tyler bør kvitte seg med Ovi for å overleve, men noe i hans fortid gjør at han legger profesjonelle hensyn til side.
«Extraction» preges av en gjennomgående strøm av skyting, slagsmål og biljaktscener, der voldsnivået nesten er på linje med de indonesiske «The Raid»-filmene. Innimellom er det klemt inn noen ørsmå scener som skal gi figurene litt kjøtt på beinet, men det er ikke mye å spore av bakgrunn og utvikling.
Man får noen blitzkorte glimt med diffuse tilbakeblikk som gjør at man kan dra slutninger omkring Tyler Rakes melankoli og fatalistiske innstilling, men det er også alt filmen gir Hemsworth å jobbe med for å utvikle figuren.
Han overbeviser derimot stort som innbitt drapsmaskin, som er i stand til å knerte hva det skulle være av skurkehorder, og samtidig bli utsatt for enorme fysiske påkjenninger.
ANMELDELSE: «Selah og Sparene» er definitivt ingen likegyldig film
Ekstreme utfordringer
Noe som ikke fungerer godt nok, er skildringen av forholdet mellom Tyler og Ovi. Det står ikke nødvendigvis på skuespillet, men Joe Russos manus (basert på tegneserien «Ciudad») lar dem ikke få nok tid og rom til å etablere en skikkelig forbindelse.
Filmen legger ut nok av spor til at man forstår hvorfor Tyler ender opp med å bry seg om gutten, men det blir likevel for tynt og vagt.
En annen sak, er at 14-åringen i den virkelige verden ville vært satt ut av spill rent psykisk for resten av handlingsforløpet etter deres aller første møte, men man skal kanskje ikke forvente en spesielt høy grad av troverdighet i en film som dette.
Det er i realiteten en svært enkel historie om å komme seg fra punkt A til punkt B, men den gir i det minste figurene ekstreme mengder utfordringer på veien gjennom det kaotiske bymiljøet (innspilt i Thailand og den indiske byen Ahmedabad).
ANMELDELSE: «Le Bureau» S05 blir mer og mer spionthriller
«Extraction» er teknisk godt gjennomført, blant annet med foto av ringreven Newton Thomas Sigel («Tre konger», «Drive», «Bohemian Rhapsody»), som virkelig setter publikum midt i sentrum av begivenhetene.
Høydepunktet er en imponerende jaktsekvens i filmens første halvdel, som fortelles i en 12 minutter lang, uavbrutt sekvens (med skjulte klipp). Debuterende regissør Sam Hargrave viser gode fortellertekniske evner i sine actionscener, et felt han har sanket mye erfaring på som både stuntmann, stuntkoordinator og second unit-regissør, blant annet på Russo-brødrenes to «Avengers»-filmer.
Lydleggingen er også spektakulær, der kuler suser rundt i alle kanaler, og granater skaper liv og røre i bassen. Filmen burde altså helst sees og høres på kino, men vi får ta til takke med Netflix, og håpe så mange som mulig har gode visningsforhold i hjemmet.
«Extraction» er nemlig en film som først og fremst appellerer med det visuelle. Manuset er nærmest banalt, men samtidig funksjonelt. Det legger forholdene til rette for store mengder med hardbarket voldsestetikk, og om det er kun det man er ute etter, innfrir filmen på en overbevisende måte.
(Filmen har premiere på Netflix fredag 24. april)
