På kino: «The Wretched» starter med en liten prolog fra 1985, som sikkert ikke er tilfeldig. Den trekker nemlig mye inspirasjon fra 80-tallets monsterfilmer, blant annet med bruk av praktiske spesialeffekter.
Dessverre får ikke skrekken ta skikkelig grep i en historie som til stadighet gasser og bremser på fremdriften.
Regissørene The Pierce Brothers (Drew og Brett) har så avgjort gode øyne for mørke stemninger og skumle antydninger, men «The Wretched» mangler den nødvendige sjokkeffekten til å heve seg over midtsjiktet av amerikansk skrekkfilm.
Ser man filmen uten store forventninger, fungerer den imidlertid helt greit som middels grøssete underholdning.
ANMELDELSE: «The Mandalorian» vil gi deg troen på «Star Wars» tilbake
Merkelig ting skjer
Foreldrene til 17-åringen Ben (John-Paul Howard) er separerte og bor i hver sin by. Nå besøker han faren Liam (Jamison Jones) for å jobbe sammen med ham i en turisthavn over sommeren.
Der får han god kontakt med den jevnaldrende kollegaen Mallory (Piper Curda), som introduserer ham for stedets ferierende og fastboende ungdomsmiljø.
Ben blir etter hvert oppmerksom på at det skjer merkelige ting hos sommergjestene i nabohuset, Abbie (Zarah Mahler) og Ty (Kevin Bigley).
En mystisk skapning fra skogen lusker rundt husene og får folk til å glemme sine familiemedlemmer når de blir borte, men ingen tror på Bens advarsler, og snart skal det få fatale konsekvenser.
Lite tid til grøss og gru
Hovedrollen spilles greit og sympatisk, om enn litt pregløst, av John-Paul Howard, som kan minne om andre unge A4-skuespillere som Logan Lerman («Percy Jackson», «Hunters») og Dylan O’Brien («The Maze Runner»).
Ben er imidlertid ikke bare en pen, ung mann, men skjuler noen mørke sider. Man forstår at familieforholdene er betente, og at årsaken til at venstrearmen hans er gipset helst ikke skal snakkes om.
Filmen er også god i introduksjonen av resten av persongalleriet og dynamikken mellom dem, som det betente forholdet mellom far og sønn, den kollegiale flørtingen med Mallory og gnisningene med de suspekte naboene, og bruker mye tid på å etablere stedet som historien utspilles på.
Dessverre gjør dette at det ikke blir så mye tid igjen til grøss og gru. Det kommer små vink hele tiden, men det slår ikke ut for fullt før det gjenstår cirka 30 minutter, og det er litt i seneste laget.
ANMELDELSE: «Kunstneren og tyven» er en mesterlig dokumentar som utfordrer fordommene våre
En siste liten vri overrasker
En tenåring som ikke blir trodd på at det er noe muffens med naboene, er et klassisk scenario, blant annet fra regissør Tom Hollands morsomme vampyrfilm «Fright Night» (1985).
Skogskrekk har vi også sett i filmer som Sam Raimis «The Evil Dead» (1981) William Friedkins «Barnevakten» (1990) og Daniel Myrick og Eduardo Sanchez’ «The Blair Witch Project» (1999).
Kanskje er dette filmer som The Pierce Brothers har sett på før de lagde «The Wretched». Den mangler kanskje de virkelig gode grøssene og skikkelig trøkk på splatterfronten, men regissørene fortjener mye ros for å prioritere praktiske effekter over digitale triks. Tre effektmakere er kreditert i fortekstene, og de kvitterer med noen tøffe sekvenser med slim, gørr og teaterblod.
Filmen holder en god teknisk standard, skuespillet er solid, man rekker ikke kjede seg gjennom den korte spilletiden på 95 minutter og historien har faktisk en siste liten vri som overrasker.
«The Wretched» kunne med fordel ha utnyttet premisset bedre med enda mer skrekk og gru, men er slett ikke bortkastet tidtrøyte for sjangerelskere.
