På kino: Filmhistorien er smekkfull av historier om korrupte politimenn, fordi det er grunnleggende interessant hvordan loven brytes av de som egentlig skal vokte den. Dokumentarfilmer finnes det imidlertid få av, kanskje fordi taushetskodeksen blant politimenn gjør det vanskelig å få dem i tale. Når det nå skjer, er det oppsiktsvekkende at historien fortelles i en norskprodusert dokumentar fra Spætt Film og co-produsent Rustic Canyon Pictures.
Regissør Magnus Skatvold og medregissør Greg Mallozzi har utrolig nok greid å få en av de største varslerne i tale, nemlig Robert Leuci, som Skatvold ble kjent med via felles venner da han studerte i New York. På 1970-tallet ble Leuci kjent, hatet og beryktet da han vitnet mot korrupte kolleger i en spesialavdeling i New York-politiet, der han selv begikk mange lovbrudd og tjente grovt på blant annet bestikkelser og videresalg av beslaglagt narkotika.
«Blue Code of Silence» er en solid og vellaget dokumentarfilm som gir et interessant innblikk i hvordan en ung og ambisiøs politimann skled ut på skråplanet under dekke av politiskiltet. Den skildrer hvordan forholdene praktisk talt ble lagt til rette for korrupsjonen, hvordan «alle» var med på det, og er samtidig et saftig og grovkornet tidsbilde av et grått tiår i en by tynget av kriminalitet og korrupsjon.
ANMELDELSE: «Kadaver» er en tidvis guffen grøsser
Den største skurken av dem alle?
Inntrykket av Robert Leuci endrer seg i løpet av filmen. I begynnelsen fremstår han som en angrende synder som sier han er redd for å uttale seg, fordi det fremdeles finnes krefter som vil tie ham. Samtidig er han glad for å kunne legge kortene på bordet og redegjøre for sin kriminelle fortid.
Senere intervjuer med tidligere kolleger nyanserer bildet, hevder at Leuci kanskje var den største skurken av dem alle, og at han ble informant for å redde sitt eget skinn. Man kan få følelsen av at vi har å gjøre med en selvopptatt person som faktisk nyter å være i rampelyset i kraft av sin funksjon som USAs mest kjente politityster.
Vi får se en smilende og kameraglad Leuci i flere gamle intervjuer og talkshow-opptredener, og opplever at han ikke er så rent lite stolt av at historien hans dannet grunnlaget for Robert Daleys roman «Prince of the City» i 1978. Den ble selvsagt filmatisert av Sidney Lumet tre år senere (med norsk tittel «Storbyens prins»), der Treat Williams spilte hovedrollen. Både Daley og Williams er blant intervjuobjektene i «Blue Code of Silence».
ANMELDELSE: «Bjørnstad» lar idrettens heltedyrkelse ramle gjennom isen
1970-tallets harde, kalde og krimbelastede New York skildres fortreffelig med gode verbale beskrivelser, epokedefinerende musikk på lydsporet og utstrakt bruk av interessante arkivklipp, mange av dem i forbausende god stand. Her må det ha vært gjort et grundig detektivarbeid i flere amerikanske arkiver.
Noen av sekvensene fortelles også gjennom rekonstruksjoner, tydeligvis skutt på grovkornet smalfilm, som for eksempel en dramatisk kidnapping der det tilsynelatende uunngåelige utfallet avverges av en gangster som tilfeldigvis står på andre siden av gata.
Det kunne kanskje gjøres tydeligere for seere at dette faktisk er rekonstruksjoner, men er uansett med på å skape en tidsriktig atmosfære som kler historiefortellingen svært godt.
ANMELDELSE: «Familien Bigfoot» er altfor glad i gjenbruk
Stiller interessante spørsmål
Dokumentarens generelle form er kanskje forholdsvis tradisjonell, med mange snakkende hoder foran kamera, men det de har å melde er alltid av interesse og betydning for den helhetlige historien.
Magnus Skatvold og filmcrewet har intervjuet en hel rekke personer med direkte innsyn i tematikken, og mange husker bemerkelsesverdig godt hva som skjedde for 50 år siden. Noen av intervjuobjektene er bare så vidt med, slik at filmskaperne må sitte på et betydelig tilfang av materiale som ikke er brukt.
Siden filmen bare varer i 74 minutter, kan man derfor undre på hva mer intervjuobjektene kunne hatt å bidra med, men den stramme og effektive spilletiden gjør at filmen beholder energien helt ut og at den aldri oppfattes som langtekkelig.
ANMELDELSE: «The Trial of the Chicago 7» har tydelige paralleller til det som skjer i USA nå
«Blue Code of Silence» viser råttenskapen som gjennomsyret deler av New York-politiet på 1970-tallet på en overbevisende måte.
Samtidig som man blir paff av Bob Leucis utrolige avsløringer av den utstrakte korrupsjonen og de involvertes tvilsomme moral, inkludert hans egen, er det også spennende å høre deres historier om spaning, avlytting, kidnapping, raske penger og høy risiko.
Filmen stiller interessante spørsmål og får svar fra flere moralske synsvinkler som utfordrer seeren til hvor både sympati og avsky skal plasseres. Alle involverte er enige om at korrupsjon er uheldig, men «Blue Code of Silence» beskriver godt hvordan New York-politiets interne taushetskodeks var avgjørende for de som ville operere på begge sider av loven.
Den gir også foruroligende indikasjoner på hvordan noen av disse mekanismene kanskje fremdeles er aktive.
(Filmen vises i første omgang bare i Trondheim)
