På kino: Horrorkomedieregissør Christopher Landon («Happy Death Day», «Scouts Guide to the Zombie Apocalypse») er tilbake med en sjangerleken og blodsprutende variant av kroppsbyttekomedien.
Med Vince Vaughn, Kathryn Newton og Alan Ruck på rollelisten skjærer han seg ut en helamerikansk B-film-hyllest etter velprøvd oppskrift.
Drapsfesten er satt til småbyen Blissfield under Homecomming, og filmen er fult utstyrt med hele spekteret av High School-klisjeer og leirbålvennlige seriemordermyter.
Hadde det ikke vært for et skrekkelig ordinært manus, som alt for ofte går glipp av de virkelig gode mulighetene, så kunne dette blitt en blodig godbit.
Selve «splatter»-humoren er det nemlig ingenting å utsette på – her dør folk på festligste vis.
ANMELDELSE: Des – David Tennant er skremmende god
Aldri skummelt, men veldig voldelig
Kroppsbyttekomedien er velkjent gjennom filmer som «Freaky Friday» og animasjonsperlen «Your Name», og den gjør seg godt i blanding med slasher-sjangeren.
Denne gangen er det den beryktede Blissfield-slakteren (Vince Vaughn) og skolejenta Millie (Kathryn Newton) som bytter kropp.
Det er en gammel spansk dolk som står bak dette uheldige rollebytte, og stakkars Millie har bare 24 timer på seg til å finne morderen og reversere forbannelsen.
Blissfield-slakteren på sin side, har det ganske så tipp topp med nytt ansikt og en hel skolegård full av ferske offer.
ANMELDELSE: Nobody Sleeps in the Woods Tonight – Halloween-påfyll av enkleste sort
Det blir aldri skummelt, men det blir veldig voldelig. Sirkelsag, motorsag, kjøttkrok og kjøkkekniv er velkjente verktøy som brukes kreativt og effektivt.
Vinflasken går likevel til en rødvinsrelatert smell, som virkelig markerer filmens 15-årsgrense på gladvoldelig vis.
Å spille tenåringsjente er ikke Vince Vaughns sterkeste side, og vi har definitivt sett den storvokste komikeren morsommere før.
Kathryn Newton håndterer rollebyttet med mer interessant komikk. Hennes utfordringer, hvor morderiske instinkt og manglende kroppsstørrelse ikke harmonerer, fungerer godt til både spenning og fjas.
ANMELDELSE: Relic – Uhyggelig bestemorskrekk
En sjangerøvelse i middels gode manusvalg
Det er ingenting i «Freaky» som er direkte dårlig, men filmen har et manus som gang på gang gjør middels gode valg.
Drapsvåpenet, som er årsaken til kroppsbytte, har en okkult og «Buffy»-kriblende god introduksjon, men den overnaturlige tråden skjæres over allerede i første akt.
Seriemorderen, som etter sigende skal være litt av en lokal legende, får verken bakgrunnshistorie eller motivasjon.
Så var det disse stereotypiene da. Fordelen er jo at de er enkle og effektive å leke med. Men rollefigurene må få bittelitt særpreg og kjøtt på pappfigurbeina.
En følgefeil ved å bruke forslitte karikaturer, er at hevnen på skolens bøller og plageånder kun blir glimtvis tilfredsstillende oppgjør.
Og så skusler Landon bort en opplagt mulighet til å faktisk avslutte med litt ekte ubehag. En fiffig vri blir slått ut av nok en runde skarp vold.
Men «Freaky» er ikke laget for å være verken spesielt smart eller nyskapende. Dette er en lettbent og blodsprutende grøsserkomedie full av 80-talls-referanser, hvor Vince Vaughn spiller tenåringsjente.
Resultatet er en passe morsom kinotur for dem som liker seriemorderskrekken sin mild og ferdigfordøyd.
«Freaky» har, passende nok, kinopremiere fredag 13. november.
