På Netflix: Det helsprøe og morbide serieuniverset i «The Chilling Adventures of Sabrina», har vært en campy godbit av underholdning siden serien hadde premiere i 2018.
Ved årsskiftet ble den fjerde og siste sesongen lagt ut på Netflix. Serien var på sitt absolutte høydepunkt i sin forrige sesong, og undertegnede var derfor svært spent på hvordan heksen Sabrina skulle få sin avslutning.
Det er mye artig tøys og fjas i ordentlig Sabrina-stil å kose seg med i finalesesongen, men den klarer likevel ikke å bli et verdig punktum for eventyret om tenåringsheksen i Greendale.
Den siste sesongen kjennes som en billig avslutning, med enkle løsninger som ikke holder mål i seriens fiksjonsunivers.
Dommedag er på vei – igjen
Vel hjemme i Greendale, etter eskapadene i forrige sesong, åpner den siste sesongen med en Sabrina Spellman som ikke er helt fornøyd med tilværelsen.
Tenåringslivet står ikke helt til forventningene, og hun begynner å lure på om valget hun tok i sesong tre, var det riktige.
Heldigvis tar det ikke lang tid før det skjer saker og ting som får henne på andre tanker. Den onde/gale(?) Father Blackwood har nemlig sluppet universets grufulle redsler løs, og nå er de på vei mot Greendale, en etter en.
Alle åtte av dem, altså. Tilfeldigvis like mange redsler som det er episoder i sesongen. Dermed må Sabrina og vennene hennes igjen redde verden fra dommedag, ved å bekjempe én grufull redsel i hver episode.
Les også: Seriene vi gleder oss til i 2021!
Gøy og makabert
Kiernan Shipka er perfekt i rollen som Sabrina. Kombinasjonen av sjarm og fandenivoldskhet gjør seg godt i TV-ruta, og gjør at jeg alltid koser meg med «The Chilling Adventures of Sabrina».
Dette er et makabert univers det er både gøy og småguffent å oppholde seg i, serien er lettbeint uten å bli altfor simpel.
I den siste sesongen er det enkeltepisoder og scener som underholder stort. Jeg måtte for eksempel le høyt av en rå hyllest til «The Sound of Music» i tredje episode, jeg fniste godt av en ørliten referanse til «Den lille havfruen» i episode fem, og koste meg med et fullstendig absurd, men herlig tøysete «Battle of the Bands» i episode seks.
Seriens svakeste kort
Likevel føler jeg meg snytt av hvordan serieskaper Roberto Aguirre-Sacasa har valgt å avslutte serien.
«Monster of the week»-formatet er en formel lignende serier har brukt tidligere. Og det har fungert godt i alt fra «Buffy the Vampire Slayer», «The X-Files» og «Fringe», men denne typen episoder har alltid vært «Sabrinas» svakeste ledd.
Serien har vært på sitt beste når vi har fått lov til å følge sesongenes større handlingstråder, som utfyller og utforsker serieuniverset i større grad.
Når Aguirre-Sacasa velger å basere den siste sesongen i sin helhet på seriens største svakhet, blir jeg derfor skikkelig skuffet.
Monsterepisoder kan være gøy så lenge det er gjort bra, men her virker det som om ideene er rester fra tidligere påfunn fra skriverommet som har blitt forkastet.
Tegneserien fortsetter
I selve seriefinalen skjer det også en del ting som napper kraftig i seriens fiksjonstroverdighet. Uten å avsløre for mye, kan jeg si at seriens magisystem plutselig ikke ser ut til å fungere slik som før, fordi det ikke passer til hvordan historien skal slutte. Sånt blir jeg grinete av.
Det var imidlertid Netflix, ikke Roberto Aguirre-Sacasa, som ønsket å avslutte serien etter fjerde sesong. Og serieskaperen har bekreftet at historien vil fortsette i tegneserien som TV-serien er basert på.
Så hvis du som jeg er misfornøyd med slutten på «The Chilling Adventures of Sabrina», så kan vi altså følge den sjarmerende tenåringsheksen fra Greendale videre på papiret.
