PÅ AMAZON PRIME VIDEO 5. MARS 2021: «Amerika for mine føtter» («Coming to America») ble en stor suksess for Eddie Murphy i 1988, da han var på toppen av karrieren. Likevel har det ikke akkurat vært et folkekrav at det skulle lages en oppfølger.
Nå, 33 år senere, kommer imidlertid «Coming 2 America», som viser at Murphy for lengst har lagt vekk sin karakteristiske komikk til fordel for florlette kjærlighetsforviklinger med utdatert humor.
Regissør Craig Brewer byr på mange hint, vink og repriser fra originalen, men gjør ikke stort mer enn kopiere stilen og tematikken, bare med en lettere modernisert moral.
«Coming 2 America» er oppfølgeren du visste at du ikke trengte, og passer best når du sitter lengst ned i sofaen og vil konsumere en film du kan bruke minimalt med krefter på, inkludert slippe å le.
ANMELDELSE: «Raya og den siste dragen» beveger seg ikke langt unna Disney-formelen
Vil finne ukjent sønn
I den første filmen så vi hvordan prins Akeem (Eddie Murphy) dro fra det afrikanske landet Zamunda til New York for å finne ekte kjærlighet.
Nå får han vite at letingen for 30 år siden resulterte i en ukjent sønn, som dermed er Zamundas rettmessige tronarving, og Akeem drar tilbake til Amerika med sin trofaste assistent Semmi (Arsenio Hall) for å finne ham.
Møtet med Lavelle (Jermaine Fowler) og hans fargerike mor Mary (Leslie Jones) skaper uforutsette utfordringer, i hvert fall når Akeem forstår at begge må bli med til Zamunda for at Lavelle skal kunne forberedes på sin kommende oppgave.
Forutsigbarhet er selve målet
Det foregår en hel del ved siden av hovedhistorien. Akeems datter, prinsesse Meeka (KiKi Fowler), er frustert over at jenter ikke får være tronarvinger, general Izzi (Wesley Snipes) fra nabolandet Nexdoria truer med krig om ikke Akeem gifter bort Lavelle til hans datter, og dronning Lisa (Shari Headley) er irritert på Akeems konservative syn på ekteskap og kvinners roller i et monarki.
Her er det flere interessante elementer, men filmen greier ikke å skape verken bitende humor eller dramatisk tyngde i noe av det. Hele filmen ser ut til å være laget med minste felles multiplum som største ambisjon. Her skal ingen krenkes, provoseres eller utfordres, men underholdes med flate figurer i en enkel historie der forutsigbarhet er selve målet.
Det hederlige unntaket er Wesley Snipes i en saftig birolle som hissig general, der han utmerker seg med det karakteristiske «larger-than-life»-spillet han lyktes så godt med i filmer som «Blade» og «Demolition Man» på 1990-tallet.
ANMELDELSE: «Moxie» er et sjarmerende, men tamt feministopprør
Full av hyggelige gjensyn
«Coming 2 America» er full av hyggelige gjensyn, og jeg medgir gjerne at det er gøy å se gamle størrelser som Eddie Murphy, Arsenio Hall, Wesley Snipes, James Earl Jones, Morgan Freeman, John Amos, Gladys Knight, En Vogue, Salt & Pepa med flere i en og samme film.
Jeg skulle bare ønske at humoren traff bedre. Den fremstår mer som en karikatur av afroamerikansk humor og kultur enn godhjertet satire over den, og filmen gjør det åpenbart at Eddie Murphys dager som høyenergisk komiker er over. Han har fremdeles en sjarmerende karisma, men sliter med å sprøyte frisk humor inn i sin adelige rolle.
Det vil ikke overraske om «Coming 2 America» treffer et stort publikum som mild, glattpolert og ufarlig underholdningspakke, men den bør helst sees med lave forventninger.
