Er du på utkikk etter ekstra godt sofaføre denne påsken? Vi har undersøkt skjermløypene, og har tipsene som gjør at du kan nyte krimhøytiden på best mulig vis.
Det er trolig norsk påskekrimrekord på TV når hele 11 rykende ferske mordmysterier kommer til norske skjermer denne høytiden.
Vi har sett rubb og stubb og gir deg her dommen over årets TV-krim – rangert fra beste til verste krimserie.
PÅ NRK og TV 2 er krimmen stort sett britisk, og omtrent halvparten handler om nedgravde hemmeligheter. Men vi får også se Tobias Santelmann i dansk seriemorderkrim på Viaplay. Det blir svensk «true crime» om Knutby-saken på HBO Nordic, og vi får en splitter ny serie med selveste Sherlock Holmes på Netflix.
I tillegg til å sortere årets krimavling, har vi tatt et dykk ned i strømmetjenestene for å finne noen gamle påskekrimkskatter – til glede for nye og glemske seere.
Og helt til slutt i denne saken, så har vi selvsagt også noen aktuelle anbefalinger til dere som allerede er lei av mord og etterforskninger – vi byr på ferske tips til en krimfri sofapåske.
LES OGSÅ: 15 serier du kan binge i hjemmekarantene
«Nedgravde hemmeligheter» S04
Årets beste påskekrim vises på NRK og er et kjent og kjært krimbekjentskap for norske TV-tittere.
Etterforskerne Cassie (Nicola Walker) og Sunny (Sanjeev Bhaskar) har vært fast krimselskap i påsken de siste årene, og jeg har blitt veldig glad i deres lune, hjertevarme, kloke og velspilte selskap. Det er en serie som bare har blitt bedre og bedre.
«Nedgravde hemmeligheter» er en relativt realistisk krimserie. Og i tillegg til å ta vare på mange av de typiske britiske krimkvalitetene, har den rom til å favne ektefølt drama, stor medmenneskelighet, komplekse rollefigurer og noen treffsikre sosiale kommentarer.
I sesong 4 er firkantede pensjonsordninger, psykisk slitasje, rasisme og gryende demens vevd inn i krimplottets bakteppe, og et drap på 90-tallet kan sende sjokkbølger helt opp til politimesterens kontor.
Spenningen vibrer helt til siste akt, og sørger for at «hvem er morderen?»-grublingen holdes for gjetteglade TV-tittere. Tid til meningsfylte samtaler og noen glass på puben blir det også.
Hvor: Premiere på NRK TV fra fredag 26. mars og på NRK 1 fredag 2. april kl. 21:25
«Bloodlands»
De to første episodene av «Bloodlands» er herlig magekriblende og raffinert krimunderholdning. Dessverre så sitter ikke landingen like godt i denne BBC-serien, som kommer fra produsenten av «The Bodyguard» og «Line of Duty».
På et bakteppe av gamle hemmeligheter fra konflikten i Nord-Irland 1968–1997, også kjent som «The Troubles», følger vi en etterforskning som går rett inn i betente hemmeligheter og en mulig seriemorder blant politiets egne rekker.
James Nesbitt kanaliserer sin indre Harry Bosch i rollen som den hardkokte og bistre politimannen Tom Brannick. Og krimplottet bygges på fortreffelig vis gjennom hans skarpe blikk og all motstanden som vil kvele etterforskningen.
De to siste episodene er ikke like drivende spennende. Serien skifter gir midtveis, og ofrer både stemning og grubleglede til fordel for en anstrengt dramatikk som skal trekke oss mot stolkanten.
Denne vridningen er ikke helt min kopp te. Og mye av det forseggjorte oppbyggingsarbeidet og rike jordsmonnet ofres for noen saftige og såpete lettvintheter i siste akt.
Hvor: Premiere på Sumo og TV 2 lørdag 3. april.
«Mordene i Pembrokeshire»
«Mordene i Pembrokeshire» er siste tilskudd i ITVs rekke av serier om virkelige forbrytelser. I forrige runde var det David Tennant som spilte seriemorderen Dennis Nilsen i den meget gode «Des». Denne gangen er det Luke Evans («Hobbiten», «Skjønnheten og Udyret») som leder jakten på seriemorderen og voldtektsmannen John Cooper.
I 2006 var Cooper (meget godt spilt av Keith Allen) i ferd med å bli løslatt for en ran- og voldsdom. Politiet hadde mistanke om at han også sto bak flere drap og voldtekter på 80-tallet. Og med ny teknologi blir det en kamp mot klokken. Politiet må finne DNA-bevis som kan felle Cooper, før han slipper ut og kan drepe igjen.
Serien er filmet på sørvestkysten av Wales, i områdene hvor forbrytelsene fant sted, noe som gir ektefølte og drivende gode miljøskildringer av både landskapet, befolkningen og åstedene.
Det er litt tidshopping som til for å få saken til å lande på 3 episoder, noe som gjør at spenning og en del familiedrama blir hengende å slenge i perioder. Men for dem som liker det velspilt og virkelig, så er dette en solid skildring av utfordringene med gamle bevis til tross for ny teknologi.
Hvor: Premiere på NRK TV fredag 26. mars og på NRK 1 torsdag 1. april kl. 21:30.
«Den som dreper – Mørket»
Spørsmålet er ikke «hvem er morderen?» i Viaplays danske påskrkim «Den som dreper – Mørket». Spørsmålet er hvorfor han dreper, og hvordan han kan fanges.
Dette er en serie som har mye til felles med den kritikerroste seriemorderjakten «The Fall», ved at vi også her følger seriemorder og etterforskning parallelt.
«Den som dreper – Mørket» er ikke på nivå med sitt nordirske forbilde, verken når det gjelder filmatisk eleganse, spenningsoppbygging, tematisk utforskning eller rollefigurer. Åtte episoder oppleves som unødvendig langt for å fortelle denne historien, og serien går for en litt for enkel plottvri som i mine øyne svikter seriens hovedperson på irriterende vis.
Men for dem som liker det mørkt, psykologisk og litt morbid, så er dette severdig sjangerpåfyll. Og Tobias Santelmann spiller veldig godt i en rolle som krever finstemt balanse og mye tid alene med kameraet.
Hvor: Premiere på Viaplay søndag 28. mars. Alle åtte episodene slippes samtidig.
«Knutby: I blind tro»
Knutby»-saken, hvor Sara Svensson og Helge Fossmo ble dømt for drap og drapsforsøk på to medlemmer av sin menighet i Knutby i Sverige i 2004, er utgangspunktet for denne HBO-produserte dokumentarserien som skildrer hendelsene og stiller kritiske spørsmål ved etterforskningen.
Serien starter engasjerende med stemningsskapende modeller av åstedet, god tilgang på de involverte og antydninger om at ikke alt har kommet til overflaten ennå.
Gravejournalistene Anton Berg og Martin Johnson har gjort et grundig og imponerende journalistisk fotarbeid, og de har gjort flere intervju som kaster nytt lys over saken. Menigheten i Knutby er oppløst nå, og flere av medlemmene snakker åpent om den rollen Åsa Waldau – også kjent som Kristi brud – hadde som leder. Det gir en fascinerende innsikt i hvordan det er å leve under sosial kontroll.
Men etter hvert som de seks episodene skrider frem, så blir serien hengende et sted mellom oppgjøret med en trangsynt og metodisk svak etterforskning, den vonde skildringen av sektregimet og historien om de to kløktige journalistene som skal komme til bunns i skyldspørsmålet.
Den regisserte «flue på veggen»-produksjonen, som følger journalistene på kontoret og ute i felten, framstår kunstig og gir serien et omstendelig tempo. Og den utstrakte bruken av sjangervirkemidler fra moderne skandinavisk krim, gjør at det lugger litt hos denne anmelderen.
Serien skal ha ros for å bruke miniatyrmodeller av åstedet for å illustrere hendelsene. Det er et elegant og forseggjort grep som omgår en del av utfordringene med sannhetsinsisterende rekonstruksjoner. Men andre retoriske grep er mer diskutable.
Her har regissør Henrik Georgsson («Broen») lagt spenningsbyggende musikk og symbolske bilder inn for å sette preg på vitneforklaringer, og det brukes iscenesatte rekonstruksjoner for å gi oss bilder av både drap og sex. Minst vellykket er de gjentatte kamerakjøringene som glir over skog og åker. Disse stemningsinsisterende motivene blir etter hvert så ihjelspilt at jeg sitter til tider med følelsen av å høre på en «true crime»-podkast mens jeg ser på en skjermsparer med «nordisk noir»-tema på repeat.
Det mest problematiske er slutten, som lar seriens mest oppsiktsvekkende uttalelse henge konspiratorisk i luften for wow-effekt. Her ville det journalistisk etterrettelige vært og fulgt opp uttalelsen – undersøkt den og satt den i kontekst. I stedet blir avslutningen nesten «true crime»-parodisk i sin selvhøytidelige overdramatisering.
Hvor: Premiere på HBO Nordic søndag 4. april. Alle seks episodene slippes samtidig.
«The Sister»
Nathan (Russell Tovey) er lykkelig gift med Holly (Amrita Acharia). Men Nathan skjuler en hemmelighet. Han var nemlig i skogen den kvelden Hollys søster døde. I den skogen har det startet en utgraving, og derfor kommer Nathans gamle kamerat Bob (Bertie Carve) på døren med en fryktelig beskjed: De må flytte liket.
Skyld, sorg og spøkelser er refrenget i denne litt merkelige krimkombinasjonen av psykologisk thriller, drapsetterforskning og det overnaturlige.
Russell Tovey («Years and Years» og «Looking») og Amrita Acharia («Frikjent», «Game of Thrones») er sterke skuespillere som holder godt i det intense dramaet som omringer deres ekteskap. Og Bertie Carve treffer godt som den alkoholiserte og småekle spøkelsesforskeren Bob.
Det blir aldri drivende spennende, og regissør Neil Cross (skaperen av «Luther») får ikke helt draget på spøkelseshistorien. Men det er pent å se på, fult av intriger og siste episode har en helt ok krimavsløring.
Hvor: Premiere på TV 2 Sumo torsdag 25. mars.
«The Bay» S02
«The Bay» er britisk krimdrama helt på det jevne. En tvers gjennom midt på treet serie.
Et brutalt drap på en advokat setter etterforsker Lisa Armstrong (Morven Christie) på sporet av hardbarkede narkotikahandlere og gammel sjalusi.
I tillegg må hun hanskes med en degradering på jobb og en eksmann som plutselig dukker opp for å bli en far for deres to barn igjen.
Morven Christie fungerer godt som et naturlig midtpunkt for både krim og familiedrama. Og med skuespillere som James Cosmo («Game of Thrones», «His Dark Materials») og Daniel Ryan å spille med, så blir det flere solide scener underveis.
Men med litt for enkle tilfeldigheter, litt for opplagte konflikter og noen alt for forutsigbare endestasjoner, så blir «The Bay» sesong 2 en ganske så lettglemt etterforskning.
Hvor: Premiere på NRK TV fredag 26. mars og på NRK 1 mandag 29. mars kl. 21:15
«McDonald & Dodds» S02
«McDonald & Dodds» er den mildeste og mest humørfylte av årets påskekrimserier.
DCI Lauren McDonald (Tala Gouveia) og DS Dodds (Jason Watkins) er to partnere med ulike kvaliteter og ferdigheter. Spesielt den eksentriske, skarpe og sosialt fomlete etterforskeren Dobbs er en rollefigur som nok vil gå rett hjem hos en del trofaste NRK-tittere.
Forbryterne er også av den tilgjorte sorten, og de mistenkte holder spillet og humøret oppe helt til våre to hovedpersoner har løst alle hindrene på veien.
En varmluftsballong og en arkitektonisk jernbanebragd er åsted som gir et vist tidløst preg til begge krimmysteriene. Og selv om det aldri blir i nærheten av magekriblende eller fengslende, så er dette to småsjarmerende og familievennlige krimdoser på 90 minutter hver.
Hvor: Premiere på NRK TV fredag 26. mars.
«The Irregulars»
«The Irregulars» byr på overnaturlig tenåringskrim satt til Sherlock Holmes-universet.
En rift til en parallell dimensjon har åpnet seg i London, og Dr. Watson rekrutterer en gjeng talentfulle ungdommer for å etterforske en serie merkelige forbrytelser.
Dette er en ganske så typisk Netflix-serie, ved at overflatene er viktigere enn substansen. Tankene går til en billigversjon av stilen i Guy Ritchies «Sherlock Holmes» (2009), fremført med overdramatisert skuespill, såpete intriger og middels gode spesialeffekter.
Det er veldig mye som skal med. Her blandes humor, sex, mystikk, det makabre, spenning, skremming, hyggekvelder, action og flere trekantdrama – og det glipper i toneskiftene flere plasser.
Serien skjemmes også av litt rufs i det tekniske arbeidet, og jeg har vel ikke sett en kjedeligere Sherlock (Henry Lloyd-Hughes) noen gang.
Et moderne soundtrack, med blant andre Billie Eilish, og saftige festbesøk på Buckingham Palace pynter serien med ting Netflix-algoritmene sier at målgruppen liker. Og det er øyeblikk hvor «The Irregulars» både sjarmerer, treffer hjertet og svinger som morbid 1800-tallskrim.
Men dette var en skuffelse fra 221b Baker Street.
Hvor: Premiere på Netflix fredag 26. mars. Alle åtte episodene slippes samtidig.
«Grace»
«Grace» er basert på den britiske bokhelten Roy Grace, og det er godt mulig at dette er en serieversjon som treffer bedre for dem som allerede kjenner rollefiguren godt.
Men for meg, som kommer til bordet uten noe forkunnskap, fremstår dette som om noen har funnet et ubrukt manus fra samlebåndskrim av typen «CSI»/«Bones»/«Castle», kledd det opp i britisk takt og tone og slengt inn litt mystikk som pynt.
Et utdrikningslag går skeis da brudgommen forsvinner og hans kamerater dør i en bilulykke. Etterforsker Roy Grace (John Simm), beryktet blant konservative politifolk for å bruke en synsk medhjelper, havner på saken.
Det blir en ganske så ordinær etterforskningsrunde hvor sleipe venner avhøres, og hvor de store fintene mot slutten er langt fra så fiffige som serien gir uttrykk for.
Serieskaper Russell Lewis («Unge inspektør Morse») har godt håndlag med sine politihovedpersoner, spilt av Richie Campbell og John Simm, og sine kontorkonflikter. Der ligger det et solid potensial for de kommende episodefilmene.
Men birollefigurene i denne første runden er nesten provoserende flate. Vi serveres enkle stereotypier av gode hjelpere, sleipe typer, uskyldige offer og til slutt – et par såpeserieskurker.
Hvor: Premiere på NRK TV fredag 26. mars og på NRK 1 mandag 5. april kl. 21:35.
«Sommerdahl-mordene» S02
«Sommerdahl-mordene» er krimversjonen av mild voksenpop – glattprodusert, lett tilbakeskuende og dørgende kjedelig.
Dette er solfylt og slapp dansk feelgoodkrim krydret med lette drag av tilskrudd kjærlighetsdramatikk. Hver episode bygges rundt en uengasjerende og unødvendig langdryg drapsetterforskning. Slike etterforskninger hvor replikkene er kunstige, metodene nærmer seg parodien og alle morderne har en tragisk bakgrunn for sine ugjerninger.
Politietterforskerne Dan Sommerdahl (Peter Mygind) og Flemming Torp (André Babikian) er gamle machogutter som sitter bredbent og kjører åpen firehjulstrekker. De har begge litt trøbbel med kjærlighetsliv og relasjoner, men stort sett er dette problemer som kan fikses med et sjøbad eller en øl på seilbåten.
Det er helt greit at «skandinavisk middelklasse i lett midtlivskrise» er et stort nok publikumssegment til å få sin dedikerte krimserie, men de fortjener bedre enn denne sommerbrisen av resirkulerte klisjeer.
Og ja, her er Randy Crawford, Foreigner, Simply Red og Toto på lydsporet.
Hvor: Premiere på Sumo fra torsdag 25. mars og på TV 2 mandag 29. mars kl. 21.40.
Gamle krimfavoritter
Strømmetjenestene har store krimhvelv hvor det ligger noen skatter og venter på både gamle og nye seere. Her er noen godbiter som passer utmerket til TV-påsken.
«The Night Manager» (HBO Nordic): Dette er en fengende og lekker påskekrim basert på en roman av spionmesteren John le Carré fra 1993. Historien er flyttet til vår nære fortid, og serien vever på utmerket vis sammen internasjonal storpolitikk, den arabiske vår, et mord og et høyrisikabelt spionoppdrag.
Det hele er elegant regissert av Susanne Bier, og frontes av et knallgodt rollegalleri som behersker den britiske stilen til fingertuppene.
ANMELDELSE: The Night Manager – Elegant spionkrim med en smak av Bond
«Poirot» (NRK TV): Krim blir knapt mer klassisk enn når Agatha Christies mesterdetektiv Hercule Poirot setter i gang de små grå.
Det er velskrevet og velspilt krim som holder seg uforskammet godt.
NRK TV har nå sluppet over 40 gamle episoder med den belgiske favoritten. En liten skattkiste for krimentusiaster.
NRK TV: Her kan du se over 40 episoder Poirot
«Forbrytelsen» (TV 2 Sumo): Danske «Forbrytelsen» er kanskje den aller beste og mest innflytelsesrike av «nordiske noir»-seriene som har skapt internasjonal begeistring og bygd en egen nisjesjanger for mørk og stilsikker skandinavisk krim.
Sofie Gråbøl storspiller som etterforsker Sarah Lund. Og med strikkegenseren godt plassert i TV-ruta, er dette en moderne krimklassiker som passer utmerket til påsken.
ANMELDELSE: Forbrytelsen S03 – Intens krim etter velkjent oppskrift
«Luther» (Netflix): Vi lever i antiheltens tid, og Idris Elba er en rå autoritet som den selvsikre og selvdestruktive politidetektiven Luther.
Det er britisk, regnvått og krimplottene er knakende gode. Og ved å spille loven ut på sidelinjen – siden både politi og røver er villige til å bryte den – gjør «Luther» den genistreken at publikum selv må vurdere hva som er akseptabel atferd.
INTERVJU: Idris Elba – Luther er den som er mest meg
En krimfri påske?
Hvis du bryr deg katta om innbitte detektiver, så finnes det selvsagt utmerkede løyper for dem som vil unngå skyldige butlere og nedgravde hemmeligheter. Her er noen ferske godbiter for dem som vil kjøre krimfritt i påsken.
«Nach» (Discovery +): Over en rekke fuktige kvelder forteller «Nach» en historie om to søstre på kant med hverandre.
Den norske dramedien tar oss med til den tiden der du liksom har blitt voksen, men likevel ikke har peiling på hvem du er. Og serien er troverdig og fin i hvordan den takler tematikk som sjalusi, vennskap og identitet.
ANMELDELSE: Nach – Ekte og troverdig
«Small Axe» (NRK TV): Regissør Steve McQueens antologiserie, om kampene som Londons vestindiske miljøer måtte utkjempe på 1970- og 80-tallet, er noe av det beste og viktigste du kan se i år!
Disse fem filmene er en stor finger til systemet og en hyllest til de som tok opp kampen mot det.
ANMELDELSE: Small Axe – Noe av det beste og viktigste du kan se i år!
«Zack Snyder’s Justice League» (HBO Nordic): Hvorfor ikke dundre løs på påsken sammen med Batman, Superman, Wonder Woman, The Flash, Aquaman og Cyborg – i samme film, mot samme skurk?
Dette er en vanvittig kanonade av stilistisk visualitet fra start til slutt. Regissør Zack Snyder har laget fire timer med snop for superheltfansen.
ANMELDELSE: Zack Snyder’s Justice League – knuser den labre kinoversjonen
«Solar Opposites» (Disney +): «Solar Opposites» er en animert halvtimesserie full av mørk satire og fargerik gladvold.
Det er en sitcom om en familie romvesener som har krasjlandet på jorden – skapt og stemmelagt av folkene bak storsuksessen «Rick and Morty». Mye er ren barnslig fargelek fra folk som setter pris på gulp, gugge og galskap, men det er også noen fine budskap inni all hesligheten.
ANMELDELSE: Solar Opposites – En sprudlende oase av fargerik galskap
«Invincible» (Amazon Prime Video): Okey, det er faktisk en demonisk god detektiv med både hatt og frakk med i denne fortellingen også, men «Invincible» handler først og fremst om superhelter.
Dette er en animasjonsserie for voksne, som kombinerer menneskelig drama, tenåringsangst og ultravold på en overraskende måte!
ANMELDELSE: Invincible – Knallgod superheltunderholdning for voksne!
