PÅ KINO 19. MARS 2021: Etter å ha sett «Nomadland», virker det åpenbart at de seks Oscar-nominasjonene er fortjente. Filmen er en stillferdig og ettertenksom elegi over den amerikanske drømmen som brast, og ringvirkningene det gir for filmens hovedperson.
Frances McDormand tegner et nyansert portrett av en rammet kvinne som samfunnet ikke har evnen og viljen til å fange opp, fordi sikkerhetsnettet rett og slett ikke finnes.
Den kinesiske regissøren og manusforfatteren Chloé Zhao («Songs my Brother Taught Me» og «The Rider») er også filmens klipper og en av produsentene. Hun ble regelrett headhuntet av McDormand til denne jobben, og lykkes svært godt med å skildre det daglige strevet og håpet som lever blant de som er skjøvet på utsiden av det etablerte samfunnet.
ANMELDELSE: «Ammonite» er en stram og disiplinert kjærlighetshistorie
Nomade i eget land
Filmen er en fiksjonalisert versjon av virkelige personer og miljøer fra dokumentarboka «Nomadland: Surviving America in the Twenty-First Century» av Jessica Bruder. Vi møter Fern (Frances McDormand), som har mistet både mannen og jobben i den nedlagte gruvebyen Empire i Nevada.
Hun selger sine eiendeler og legger ut på landeveien i en liten bobil for å finne strøjobber. En venninne har tipset henne om en campingleir ute i ørkenen, der slike som henne får opplæring i hvordan man kan klare seg som nomade i eget land.
Underveis møter hun mange ulike menneskeskjebner med hver sin historie å fortelle, blant annet enkemannen Dave (David Strathairn), og opplever omtanken og omsorgen som tross alt finnes blant vanskeligstilte som må hjelpe hverandre for å overleve.
Frances McDormand er i fokus 100% av tiden, og hennes sterke rolletolkning av Fern viser en kvinne med stolthet og jernvilje som er fast bestemt på å klare seg selv.
McDormand spiller behersket og tilbakeholdent, men heldigvis ikke alltid like pent og pyntelig, og gir Fern akkurat nok emosjonell tyngde til at vi kan forstå hennes tanker og handlinger.
Når hun møter Dave, vekkes det automatisk forventninger til at det skal oppstå romantikk, kanskje fordi han spilles av David Strathairn, en kjent mann med et sympatisk ansikt, men til Zhaos fortjeneste er ikke dette en slik film.
Det er kanskje ikke plass til romantikk i miljøene som skildres her, og fraværet av det gir trolig filmen større troverdighet.
ANMELDELSE: En glitrende Tom Holland kan ikke redde «Cherry»
Amatører tilfører autentisitet
Chloé Zhao har også gjort en genistrek ved å besette store deler av rollegalleriet med virkelige omreisende, blant andre Linda May, Swankie og Bob Wells, som spiller versjoner av seg selv.
Det synes kanskje at de ikke er faglærte skuespillere, men de tilfører en autentisitet som kler filmen svært godt. Deres ansikter og fremtoninger vitner om et levd liv og virkelige erfaringer. I en av filmens sterkeste scener forteller Bob Wells om sønnen sin, og det er åpenbart en sann historie.
I en annen fin sekvens ser vi David Strathairn spille mot sin egen sønn, Tay Strathairn, som en far og sønn som har et vanskelig forhold, men snakker til hverandre gjennom musikk.
ANMELDELSE: «Small Axe» er noe av det beste og viktigste du kan se i år
«Nomadland» er nydelig fotografert av Joshua James Richards, som også er Oscar-nominert, og får Nevadaørkenen og andre øde områder til å fremstå like vakre og majestetiske som den kan være kalde og ugjestmilde.
Det skapes også tydelige visuelle kontraster mellom de varme menneskene og de personlighetsløse jobbene de må ta, der det klareste eksempelet hentes fra ett av Amazons enorme sorteringsanlegg.
Chloé Zhaos varsomme klipping lar ofte bildene dvele lenge ved både mennesker og natur, noe som understreker ensomheten og utenforskapet, kun avbrutt av enkelte velplasserte rykk. Filmen gir en forståelse for hvordan noen kan havne i en slik situasjon på disse stedene, og etter hvert kanskje også foretrekker å leve på denne måten.
Historien ber ikke om sympati for Fern, og fisker ikke etter billige tårer, men maner til respekt for en levemåte som er fremmed for de fleste av oss, men realiteten for flere enn man skulle tro. «Nomadland» er en nydelig og hverdagspoetisk reiseskildring gjennom randsonen av det amerikanske samfunnet, med Frances McDormands fortreffelige hovedrolle som veiviser.
