UTE TIL KJØP OG LEIE: «The Conjuring: The Devil Made Me Do It» er den tredje filmen hvor Vera Farmiga og Patrick Wilson spiller ekteparet og Ed og Lorraine Warren. To demonologer som etterforsker overnaturlige hendelser.
Dette er også den åttende filmen i «Conjuring»-universet, som også blant annet inkluderer «Annabelle»-filmene, og som stammer fra James Wans («Saw»-universet og «Insidious»-universet) enorme publikumsteft.
Denne gangen handler det om å få en demonbesatt morder frikjent, og stilen veksler mellom mordetterforskning og brekkekkel djevelskap.
Vi skremmes blant annet i et gammelt hus, i en krypkjeller, i en mørk skog, på fengselets sykeavdeling, på likhuset og ved et satanisk alter. Alt helt sjangerfint utført. Men det blir en langdryg tur blant velkjente skrekkattraksjoner for en film som egentlig prøver å oppklare et drap.
ANMELDELSE: The Conjuring – skikkelig guffen atmosfære!
Drap, demoner og bevisbyrde
I likhet med sine forløpere, har «The Conjuring: The Devil Made Me Do It» røtter i personer og hendelser fra virkeligheten.
Hovedrollene, som er basert på de virkelige Ed og Lorraine Warren, tar denne gangen fatt på rettssaken mot Arne Cheyenne Johnson.
Saken fra 1981 er kjent som den første amerikanske drapssaken hvor forsvaret forsøkte å bevise uskyld ved å hevde at tiltalte var besatt av en demon.
I James Wan og David Leslie Johnson-McGoldricks fantasifulle manus starter Warren-ekteparet sin egen drapsetterforskning for å finne ut hva slags demon vi har med å gjøre, og ikke minst – hvem står bak?
ANMELDELSE: Minari – Det er lett å forsvare Oscar-prisen!
Som Ed Warren så selvtilfreds sier i filmen: Hvis retten anerkjenner gud, så er det kanskje på tide at den også anerkjenner djevelens eksistens?
Det spørsmålet er et fiffig utgangspunkt for å pirke i den amerikanske jussens flørt med religion. Og kombinasjonen av drapsetterforskning, demonjakt og en rettssak som trenger smart bevisføring, er en saftig lekegrind i veikrysset hvor overnaturlig skrekkfilm møter «true crime»-fascinasjon.
Dessverre klarer ikke regissør Michael Chaves å binde sammen disse elementene på magekriblende vis. Advokatvinkelen blir raskt satt til siden, etterforskningen tar en tåpelig vri og demonbesøkene blir for mange, for seige og for ordinære.
ANMELDELSE: The Nun – En ganske vellaget høst-skremmer
Som en halvgod «Supernatural»-episode
I Vera Farmiga og Patrick Wilson, så har «The Conjuring»-filmene to hovedpersoner som gir karisma til demonjakten.
De to er det lune og hjertevarme som leder oss trygt gjennom mørket. Og selv vi skeptikere heier på demonologene i møtet med skeptiske politifolk.
John Noble, kjent fra «Ringenes Herre»-filmene og seriegodbiten «Fringe», er også en luksus å oppleve i en velspilt birolle som ekspert på det okkulte.
Dette er i det hele tatt en film som både i skuespill, kulisser, rekvisitter og stemningsfull guffenhet tar seg godt ut i kinomørket.
Derfor er det så synd at manuskriptet ikke klarer å binde sammen de ulike historiedelene til en gripende krimgrøsser. Etter hvert som plottet halter seg mot en hovedmistenkt, så sitter jeg med følelsen av å se en halvgod «Supernatural»-episode.
«The Conjuring: The Devil Made Me Do It» har kinopremiere 4. juni. Ute til kjøp og leie fra 23. juli.
