PÅ KINO 27. AUGUST 2021: Omgivelsene er det mest slående aspektet ved «The Dry». En tørkerammet småby ute på den australske prærien danner et fascinerende ugjestmildt bakteppe for en mindre oppsiktsvekkende krimgåte.
Akkurat som i «Mare of Easttown», og en rekke andre filmer og serier, krysses en ny og gammel sak med mulige forbindelser til hverandre. Løsningene er ikke fryktelig vanskelig å gjette, og oppbyggingen til klimakset mangler det helt store spenningsnivået.
Sympatiske Eric Bana («Chopper», «Black Hawk Down», «Hulken») gjør heldigvis sin beste rolle på lenge, og gjør «The Dry» til et solid krimdrama med særpreg. Den kunne vært mesterlig om regissør Robert Connolly hadde lykkes like godt med innholdet som han gjør med formspråket.
Tilbake etter 20 år
Filmen er basert på romanen «Tørke» av Jane Harper, der hovedpersonen er politimannen Aaron (Eric Bana). Han kommer tilbake til hjemstedet Kiewarra for første gang på 20 år under tragiske omstendigheter.
Ungdomskameraten Luke skal ha drept kona og ett av deres barn, før han har tatt sitt eget liv. Lukes foreldre nekter å tro at sønnen virkelig har gjort dette, og ber Aaron se på saken. Han gjør egne undersøkelser, sammen med den lokale politimannen Greg (Keir O’Donnell), og ser snart detaljer som gjør løsningen mindre åpenbar.
Samtidig gjenoppretter han kontakt med ungdomsvenninnen Gretchen (Genevieve O’Reilly), og det vekkes vonde minner om det som skjedde med deres og Lukes venninne Ellie (Bebe Bettencourt) 20 år tidligere.
Skaper gode kontraster
Det visuelle anslaget med endeløse solsvidde åkre, sammen med en tekstplakat som sier at området ikke har hatt regn på 324 dager, er et effektivt og stemningsskapende grep som mer enn antyder at historien foregår blant utsatte mennesker i et samfunn på randen.
Filmen skaper gode kontraster når Aaron kommer dit og stikker seg ut med sitt velfriserte og byfine utseende i møte med den mer rufsete fremtoningen hos gamle bekjentskaper som aldri dro.
Her dras det opp flere interessante relasjoner, mens etterforskningen av drapene og selvmordet preges av store tilfeldigheter og litt for velrettede antakelser.
Da er det mer spennende med de dryppvise tilbakeblikkene på hva som egentlig skjedde før Aaron forlot hjembyen som ungdom, og skepsisen og mistanken han møter hos noen gamle sambygdinger.
ANMELDELSE: «Reminiscence» er en god sjangerblanding med store visuelle ambisjoner
Behersket skuespill
«The Dry» har en bedagelig, men ubønnhørlig fremdrift, selv om den dessverre ikke makter å holde helt på engasjementet i sine parallelle mysterier. Manuset kaster inn flere motiver, teorier og mulige gjerningspersoner, noen av dem interessante, mens andre er så overspilte og/eller lite troverdige at man instinktivt forstår at de er avledningsmanøvrer.
Konklusjonen signaliseres litt klønete cirka midtveis, med en detalj som aldri ville blitt vist, om den ikke skulle få avgjørende betydning senere. Gåten omkring Ellies skjebne avrundes også litt uforløst og ufullstendig.
Selv med disse innsigelsene, er «The Dry» likevel et severdig drama, mye på grunn av Eric Banas stødige og beherskede skuespill. Han gjør Aaron til en nyansert figur, som er tøff og handlekraftig i flere situasjoner, men har også tydelige, konfliktfylte følelser knyttet til hjembyen og sin egen fortid, som gjør at man kan tvile på ham underveis.
Dette, kombinert med den gjennomførte visuelle rammen, gjør «The Dry» til en god film med sandblåste skjebner.
