PÅ NETFLIX FRA 29. SEPTEMBER: «Nordic noir»-bryteren skrus opp til elleve når «Forbrytelsen»-skaper Søren Sveistrup lager forseggjort Netflix-serie av sin egen krimroman «Kastanjemannen».
Med en seriemorder som dreper kvinner og etterlater seg små kastanjemenn i fokus, så skulle landskapet være ganske så gjenkjennelig for alle som har sett mørk skandinavisk krim de siste årene.
Barnesang, overgrep, partering av lik, kidnapping, mørke kjellere, danske regjeringspolitikere og sånne politifolk som har gjort en veldig dårlig jobb er også på listen over ingredienser.
Og våre to hovedpersoner er selvsagt to superdedikerte etterforskere som har sitt å stri med på privaten, og som må slåss mot både dårlige sjefer og egne sperrer før de virkelig kommer i storform.
Du har altså nesten sett denne serien før, men heldigvis vasser «Kastanjemannen» så selvsikkert i klisjeene at det blir ganske så god høstkrimunderholdning av det likevel.
ANMELDELSE: Furia – Fenger i Norge, Famler i Berlin
Makabre mord og omsorgspolitikk
Funnet av en død kvinne på en lekeplass bringer etterforskerne Naia Thulin (Danica Curcic) og Mark Hess (Mikkel Boe Følsgaard) sammen for det som skal være en rask og enkel sak for begge to.
Hun skal slutte som drapsetterforsker for å få mer tid til datteren sin. Han har falt i unåde hos sine internasjonale sjefer og er midlertidig omplassert hos København-politiet.
Mistanken går raskt i retning offerets ektemann. Men da politiet oppdager en liten kastanjemann på åstedet, sendes etterforskning i en ny og mørk retning – som også har forgreininger inn i dansk toppolitikk.
ANMELDELSE: Post Mortem: Ingen dør på Skarnes – Lunt vampyrdrama
Danica Curcic og Mikkel Boe Følsgaard spiller sjangergodt som de to slitne politifolkene som motvillig blir mer og mer oppslukt av drapsgåten de etterforsker. De har også begge sine forhistorier som flettes inn i saken, og gir næring til deres personlige motivasjoner.
På politihuset får vi se nok av oppførsel og kroppsspråk til å raskt skjønne hvilke politifolk som er opptatt av å løse saken, og hvem som er mer opptatt av å få en praktisk løsning – uten pinlige pressekonferanser og vonde erkjennelser.
I den danske regjering er det mindre engasjerende å følge både politikere og det politiske spillet.
«Kastanjemannen» setter opp omsorgssvikt mot barn som det store tematiske bakteppet for både morderens motiv og en politisk dragkamp, men det blir stort sett brukt som forklaring for handling, og ikke til tematisk innsikt.
ANMELDELSE: Kjære landsmenn – vil være vel mye på en gang
Vasser selvsikkert i krimklisjeene
Det er knapt et originalt bein å finne i denne makabre og mørke krimserien. Her har Netflix bestemt seg for å bruke alt som har gjort danske prestisjeserier verdensberømt de siste 15 årene.
De lesser på med det fansen har likt, og gir alle som digger «Forbrytelsen» og «Broen», og til en viss grad «Borgen», en hitparade av scener, typer, konflikter og krimattraksjoner som har vært med å definere «Nordic noir»-sjangeren.
Og dette lykkes de ganske godt med. Her sitter uhyggen i veggene på forlatte gårder, og falmede bilder på veggen kaster nytt lys på hvem vi kan stole på.
Serien nærmer seg parodien med innslag av repeterende barnesang, «detektiven som alltid må avlyse samvær med familien» og det voldsomme fokuset på kastanjene.
Og for dem som har sett store mengder nordisk noir, er det mulig å kjenne igjen velbrukte mønster i handling og rollefigurtyper – og dermed ganske tidlig gjøre seg noen tanker om Kastanjemann-kandidatene.
Men har du sans for dyster og guffen krim om parteringsglade seriemordere, så er dette et trygt og godt valg til pleddkvelder på sofaen.
«Kastanjemannen» har premiere på Netflix onsdag 29. september. Anmeldelsen er basert på alle 6 episodene.
