PÅ HBO MAX FRA 13. JANUAR: «Peacemaker» er en teit og smadreglad actionkomedie som plukker opp tråden fra filmen «The Suicide Squad» (2021). Dette er den første serien i DC Extended Universe, hvor også Superman, Aquaman og Wonder Woman har herjet på kino.
Wrestling-stjernen John Cena får her en spesialtilpasset arena for å leke seg med den bøllete og sårbare muskelbunten Peacemaker – en mann som vil drepe hvem som helst for fred.
80-tallsnostalgifaktoren er høy, slapstickvolden er ganske gøyal og stikkene til superheltsjangeren er fulle av godlynte fornærmelser.
«The Suicide Squad»-regissør James Gunn («Guardians of the Galaxy») har skrevet manuset, og han har regi på de fleste episodene. Gunn lar den tullete komedien sitte i førersetet. Et kobbel av typete biroller krangler om oppmerksomheten i baksetet. Og «redde verden»-plottet er løst bundet fast på tilhengeren.
Serieformatet gir Cena og gjengen mye skjermtid å fylle. Og sammenlignet med superheltkomedier som «Deadpool», «Guardians of the Galaxy» og moderskipet «The Suicide Squad», så blir dette en omstendelig lettversjon som stort sett bare svinger som en helt grei actionkomedie på TV-skjermen.
Men denne underholdningsfokuserte utvidelsen av DC-universet har sine høydepunkter. Og en nebbete ørnevenn, noen WWE-tøffe slagsmål en meget dansevennlig åpningsvignett – tonesatt av Wig Wams «Do Ya Wanna Taste It» – sørger for en del popkorngleder underveis.
*Herfra og ut vil det komme noen spoilere fra «The Suicide Squad» og den innledende handlingen.*
ANMELDELSE: The Suicide Squad – Akkurat den friske starten de trengte
Ingen fred å få
Handlingen starter ganske rett etter hendelsen i «The Suicide Squad». Peacemaker skrives ut fra sykehuset, men i stedet for å bli tatt tilbake til fengsel for sine gamle synder, får han et nytt oppdrag av den svært hemmelige sorten.
En gruppe agenter, ledet av den beryktede Clemson Murn (Chukwudi Iwuji), er på sporet av en konspirasjon som kan strekke seg dypt inn maktens korridorer. Og de trenger et nådeløst rasshøl som er villig til å skyte hvem som helst for fred.
«The Suicide Squad»-kjenningene John Economos (Steve Agee) og Emilia Harcourt (Jennifer Holland) er med på laget. Trikotakrobatene Vigilante (Freddie Stroma) og Judomaster (Nhut Le) dukker opp. Og så blir vi selvsagt bedre kjent med vår hovedpersons bakgrunn og hans megarasistiske far – spilt av «Terminator 2»-drapsmaskinen Robert Patrick.
«Orange Is the New Black»-stjernen Danielle Brooks bringer litt lunhet og relasjonsbygging til historien i rollen som Leota Adebayo.
Hun er agentgjengens nykomling og fungerer som en tydelig kontrast for de skrudde verdensbildene og dysfunksjonelle personlighetstrekkene som preger hennes nye arbeidsmiljø.
ANMELDELSE: The King’s Man – underholder godt over middels
James Gunn vil bare underholde
Plottet i «Peacemaker» er av den enkle muskelbuntsorten, og er så tynt og tåpelig at hva som helst kan skje uten at fiksjonstroverdigheten blør en eneste dråpe.
Den friheten bruker Gunn til å dundre på med splatter, idiotisk lange vitser, fjasete slagsmål og en scene hvor en trusekledd Cena får synge 80-tallsballader inn i en vibrator.
På sitt beste er dette fengende grovt, med humreverdig kjekling og en rå energi i tegneserievolden.
Men det er ikke alle de, med overlegg, dumme replikkvekslingene som er like vittige. Og personlig synes jeg serien går for en del vel opplagte parodier og vitsepoeng. Det hjalp nok ikke at jeg så sju episoder på rappen – det blir veldig mye John Cena-komedie å fordøye på en gang. HBO Max sine ukentlige episoder er nok en bedre porsjonering av denne type humor.
Tematisk klarer serien å smelle av noen av sine kruttladninger der hvor USA har det vondt om dagen, og det vitses lettbent om konspirasjonsteorier, medieforakt, rasisme og Facebooks ekkokammer.
Men stort sett vil bare «Peacemaker» ha det gøy på egen og superheltsjangerens bekostning, og da er jo den eksplosjonsglade, musikkelskende og barnslige James Gunn helt riktig person å ha bak spakene.
ANMELDELSE: Hawkeye – Yippee ki-yay, for et gledelig førjulseventyr!
Det tyter fuzzgitar og skinnbukser ut av høyttalerne
Jeg likte hvordan filmen «The Suicide Squad» lot Peacemaker-figuren bli en såpass usympatisk og farlig bakside av den arketypiske amerikanske militærhelten. Og jeg skulle gjerne sett at serieversjonen hadde våget å la sin hovedperson være mer problematisk for sympatimuskulaturen vår.
Vi får se noen av hans verste sider i pilotepisoden, men James Gunn lar John Cena begynne på den moralske gjenoppbyggingen av Peacemaker ganske så kjapt. Og det flytter hovedpersonen (og seriens grunntone) raskt bort fra antipati og ubehagelige ambivalens og over i en tryggere «god på bunn»-feelgood.
Når det er sagt, så er «god på bunn»-drittsekken en rolletolkning John Cena håndterer med både selvironi og sjarm i dette tilskrudde underholdningslandskapet. Actionhelten bærer serien uanstrengt på sine kostymekledde skuldre, og han klarer å balansere rollefigurens mobbete oppførsel med en selvransakende sårhet som effektivt og tydelig viser oss hvorfor Peacemaker har blitt som har blitt.
Her kobles også soundtracket, som tyter over av fuzzgitar og skinnbukser, opp mot hovedpersonen på en elegant måte.
Låtutvalget er som vanlig en egen kilde til glede når James Gunn lager superheltmoro. Denne gangen er noe så nært som nordisk hardrock og hårmetall godt representert på soundtracket. Vi serveres blant annet en gammel klassiker fra finske Hanoi Rocks, en moderne klassiker fra svenske Hellacopters og et par reale glamhylere fra norske Wig Wam. I tillegg til en rekke spor fra puddelrockens storhetstid.
Den typen låter er i seg selv kule å ha i en breial actionkomedie, men her får også musikken en sentral plass i historien. Det nostalgiske USA-80-tallet er Peacemakers komfortsone, og det kulturelle arnestedet for figurens verdensbilde. Og mange av låtene blir møysommelig spilt opp mot Peacemakers stil, hans søken etter tilhørighet og hans dedikerte musikksmak.
Dette er ikke James Gunn på sitt aller beste, morsomste og mest kinospektakulære, men serien rocker.
«Peacemaker» har premiere på HBO Max den 13. januar. 3 episoder slippes ved premieren. Anmeldelsen er basert på 7 av 8 episoder.
