PÅ KINO 11. FEBRUAR 2022: Kenneth Branaghs nyinnspilling av Agatha Christies krimklassiker «Mord på Nilen» gjør akkurat det den behøver å gjøre, hverken mer eller mindre.
Vi får se Hercule Poirot briljere med sine sylskarpe egenskaper som detektiv i eksotiske omgivelser, omgitt av et spennende persongalleri som alle har noe å skjule.
Michael Greens manus er muligens litt for forsiktig og konservativt i adapsjonen av kildematerialet, som gjør at filmens historie har et litt gammelmodig preg over seg.
Men gudene skal vite at det ser usedvanlig lekkert ut, med et stilmessig klassisk formspråk som oser av fordums storhet.
«Mord på Nilen» har kanskje ikke den mest spennende gåten å by på, men Kenneth Branagh vet å underholde sitt publikum mens den avsløres.
ANMELDELSE: «Moonfall» er hjernedød science fiction på sitt minst troverdige
Et mord blir begått
Mesterdetektiven Hercule Poirot (Kenneth Branagh) blir invitert med på bryllupsreisen til velstående Linnet (Gal Gadot) og hennes nye ektemann Simon (Armie Hammer).
De legger ut på en båtreise på Nilen i Egypt sammen med et knippe andre gjester, spilt av blant andre Anette Benning, Letitia Wright, Dawn French, Jennifer Saunders og Russell Brand.
Det skal vise seg at noen om bord har skumle hensikter, og når et mord blir begått, blir det opp til Poirot å avsløre hvem som står bak.
Det viser seg selvsagt at alle gjestene kan ha sine egne motiver, og mesterdetektiven må ta i bruk alle sine ferdigheter for å avsløre morderen før vedkommende kanskje slår til igjen.
Tar ingen større sjanser
«Mord på Nilen» er mesterlig fotografert og iscenesatt med kostymer og kulisser som virkelig vekker sterke assosiasjoner til tidligere tiders storfilmer fra samme miljø og tidsepoke.
Tankene går til alt fra Indiana Jones til Lawrence of Arabia, og dette uttrykket fungerer også her som et nydelig bakteppe for den ytre handlingen.
Kenneth Branaghs rolle som Poirot heves også denne gangen av hans eminente spill, akkurat som i «Mord på Orientekspressen» (2017), selv om David Suchets skygge fremdeles henger over ham.
Som regissør har Branagh igjen satset på det trygge og velkjente, og tar ingen større sjanser enn gi persongalleriet et oppdatert mangfold som trolig var fremmed for 1937.
Den sentrale krimgåten er dessverre litt enkel å tenke seg til, på grunn av en detalj som man forstår vil få en avgjørende betydning, men «Mord på Nilen» er en velgjort og lekker krimfilm som lener seg på sjangerens styrker på en måte som gjør svakhetene ubetydelige.
