PÅ KINO 22. APRIL 2022: Den nordiske mannsrollen har vært et yndet tema i så forskjellige filmer som for eksempel «KLOVN», «Turist», «The Square» og «HAN». «Villmenn» skildrer en manns midtlivskrise, bare tatt ut i det ekstreme med en stor dose sort humor.
Sett med norske øyne, er den danske filmens kanskje viktigste kvalitet at den er innspilt i smellvakre og spektakulære omgivelser i Aurland i Vestland fylke.
Rollegalleriet er også fylt med dyktige norske skuespillere, der det er spesielt gledelig å se Bjørn Sundquist få utfolde seg i en morsom birolle som virker å være tilpasset hans humoristiske stil.
«Villmenn» handler likevel først og fremst om en dansk mann som i ren desperasjon forsøker å trekke seg tilbake fra samfunnet og leve som viking i den norske villmarka. Utfallet er ofte morsomt og ganske spennende.
ANMELDELSE: «Alt for Norge» gjør at man nærmest griner av fotballykke – igjen!
Har politiet etter seg
Filmen introduserer oss for en pelskledd jeger som forgjeves forsøker å skaffe seg mat i skogen med pil og bue. Dette skjer imidlertid ikke i vikingtiden, men i vår egen tid, og ender med at Martin (Rasmus Bjerg) gir opp jakten.
I stedet stikker han til nærmeste Joker-butikk for å skaffe seg mat og drikke, men kommer i klammeri med betjeningen (Jonas Strand Gravli og Ørjan Steinsvik). Samtidig er en annen danske, Musa (Zaki Youssef), i trøbbel i samme område. Han har krasjet bilen med en bag full av narkopenger, og rømmer skadet ut i skogen, der han blir «reddet» av Martin.
Når de oppdager at politimannen Øyvind (Bjørn Sundquist) er på sporet av dem, tror Martin at det er på grunn av butikkepisoden, og tar med seg Musa på flukt mot et mulig fristed for folk som ønsker å leve som ekte vikinger.
De har imidlertid også Musas skumle narkokumpaner Simon (Marco Ilsø) og Bashir (Jonas Bergen Rahmanzadeh) etter seg, mens Martins kone Anne (Sofie Gråbøl) kommer fra Danmark for å finne ut hva som egentlig har skjedd med ektemannen hun trodde var på forretningsreise.
På overflaten er «Villmenn» en mørk gangsterkomedie med stadig villere forviklinger og voldsomme utfall, skildret med samme type blodig galgenhumor som i danske filmer som «Adams epler» og «Rettferdighetens ryttere» og norske filmer som «Arme riddere» og «Kraftidioten».
Den har også et dypere aspekt, der menns behov for å være alene, dyrke jegerinstinktet og føle pakten med naturen, her utløst av en midtlivskrise, danner en vesentlig bakgrunn for historien.
Det tragikomiske er at Martin virker fullstendig fremmed for elementene han søker, og det er noe bedårende ved hans forsøk på å flykte fra seg selv og bli en person han åpenbart mangler de grunnleggende egenskapene til å være.
Rasmus Bjerg er svært god i en rolle der han tydeliggjør både selvbedraget og livskrisen som Martin gjennomgår, uten at det går på bekostning av filmens humoristiske slagkraft, ofte drevet av kjemien med også dyktige Zaki Youssef i rollen som den radikalt ulike Musa.
ANMELDELSE: «The Lost City» er et muntert jungeleventyr med slapt manus
Godt over middels underholdende
«Villmenn» er smart regissert av Thomas Daneskov, som også har skrevet manuset sammen med Morten Pape. De balanserer godt mellom sort humor, saftig krim og menneskelig drama.
De bygger riktignok historien opp til en spenningstopp som det kunne vært gjort mer ut av. Samtidig havner Martins midtlivskrise, utgangspunktet for det hele, dessverre litt i bakgrunnen i den handlingsmettede siste akten.
Filmskaperne skal imidlertid ha ros for mye annet, blant annet for å ha lagt innspillingen til verdens vakreste land, og kanskje en av de vakreste delene av dette vakre landet. Fotograf Jonatan Rolf Mose tar generøst for seg av topografien i Aurland kommune i Vestland, som nok kan fremstå rimelig eksotisk for dansker, men også for nordmenn fra flatere områder.
Bildene akkompagneres for øvrig stemningsskapende og stilfullt av den norske komponisten Ola Fløttums fortreffelige filmmusikk.
Daneskov skal også ha ros for å fylle flere biroller med norske skuespillere, som for eksempel Tommy Karlsen og Håkon T. Nielsen som politibetjenter som kanskje trives best på kontoret og Rune Temte som en imponerende vikingtype med noen hyklerske trekk.
Det er også verdt å merke seg Kathrine Thorborg Johansen og Sigmund Hovinds innsats i en morsom liten «kortfilm-i-filmen», som også berører mannsrolleproblematikken.
Best av alt er at Bjørn Sundquist får rom til å spille en typisk Sundquist-figur som løser opp med skarpe, underfundige og tørrvittige kommentarer i uventede øyeblikk.
«Villmenn» blir derfor en godt over middels underholdende komedie som tuller med en dansk midtlivskrise i norsk fjellandskap med både vidd og brodd, selv om det finnes filmer som lykkes enda bedre med å diskutere middelaldrende menns tilpasningsvansker.
