PÅ NETFLIX Etter en drøy måned ventetid er sesongfinalen av «Stranger Things» S4 endelig ute på Netflix.
Og finalen er et stort høydepunkt, der Duffer-brødrene gir en tilfredsstillende avslutning på sesongen samtidig som de setter opp brikkene for neste og siste runde av «Stranger Things».
De to episodene strekker seg over hele 3 timer og 44 minutter, noe som kunne ha blitt en langdryg affære. Men til tross for at selve sesongfinalen er noe oppstykket i oppbyggingen, skorter den hverken på spenning eller emosjonell slagkraft.
Jeg ble både rørt, skremt og overrasket i løpet av finalen, og en nervepirrende slutt vil gjøre ventetiden til den femte og siste sesongen ekstra lang!
Anmeldelsen har minimale avsløringer fra del 2, men noen spoilere om handling fra del 1 av «Stranger Things» S4.
Utnytter mytologien godt
Vi er allerede på spenningstoppen fra del 1 når «Kapittel 8: Papa» går i gang. Hvem monsteret Vecna virkelig er har blitt avslørt, og våre unge venner jobber nå på hver sin kant med en plan om å stoppe ham før det er for sent.
I denne delen av historien klarer Duffer-brødrene å utnytte mytologien de har skapt i «Stranger Things»-universet på en måte som binder alle sesongene sammen på godt vis.
Og kombinasjonen av seriens lunhet, hjerte for nerdene, og den intense spenningen serieskaperne klarer å skape, gir oss underholdningstopper som for eksempel en Metallica-solo i flaggermusstorm.
Følelsen av at ting står på spill er absolutt til stede, selv om ikke alle valgene Duffer-brødrene tar i den siste episoden er spesielt overraskende.
Hjerteskjærende høydepunkt
Det godt sammenskrudde castet er en av de store grunnene til at «Stranger Things» har blitt så populært.
Denne vennegjengen av outsidere som igjen og igjen forsøker å redde verden, samtidig som de også skal vokse opp og finne seg selv, er en fryd å følge.
Flesteparten av de unge skuespillerne får også vist hva de er gode for, selv om jeg må si at tidligere hovedrolleinnehaver Finn Wolfhard, ikke alltid takler Mikes emosjonelle reise like bra. Og skal jeg være ærlig, så er det vel liten tvil om at Will tar feil – det er ikke Mike som er hjertet i gjengen denne sesongen.
Hjertet mitt banker i hvert fall for Noah Schnapp, som er et stort høydepunkt i rollen som en Will Byers som sliter med egne følelser og hvem han er.
Del 2 av sesong fire byr på noen virkelig hjerteskjærende øyeblikk fra Schnapp, som viser hvor mye han har vokst som skuespiller siden serien hadde premiere i 2016.
Gaten Matarazzo står fortsatt frem som et stjerneskudd i Dustin Henderson. Og hans vennskap med dungeonmaster Eddie, nydelig spilt av Joseph Quinn, får en finale som berører i del 2.
Lang, men aldri kjedelig
Det er mange tråder som skal nøstes opp i de to siste episodene, og Duffer-brødrene tar seg god tid til å binde dem sammen.
Det er tydelig at serieskaperne har fått frie tøyler fra Netflix til å boltre seg, men med litt innstramming kunne de nok ha fortalt den samme historien mer effektivt.
Jeg kjeder meg imidlertid ikke et sekund av de to spillefilmlange episodene. Og finalen setter i gang en del grublerier maner til nye fanteorier før siste sesong.
