PÅ KINO 19. AUGUST 2022: Regissør Jordan Peele retter blikket oppover i sin tredje strake filmsuksess.
«Nope» er kanskje ikke like skarp på den sosiale kommentaren og satiren som «Get Out» og «Us» var, men viderefører den filmatiske lekelysten og den grenseoverskridende sjangervridningen som han har blitt kjent for.
Det handler fremdeles om skrekk, men denne gangen med visse science fiction-relaterte virkemidler, en blanding som viser seg å være potent i Peeles hender.
«Nope» er en morsom thriller med en stor idé, en visuell uttrykksfullhet til å matche den, og en historiefortelling som er så full av undring og mystikk at fascinasjonen holder seg.
ANMELDELSE: «Beast» skaper mye spenning ut av en liten historie
Uforklarlige hendelser
Det meste av filmen foregår i en avsidesliggende dal i Agua Dulce i California, der Otis «OJ» Haywood Jr. (Daniel Kaluuya) driver en hestegård han har overtatt etter faren, Otis Sr. (Keith David).
Han leier ut hester til filmer, serier og reklamefilmer, assistert av søsteren Emerald «Em» Haywood (Keke Palmer), som han har et litt vanskelig forhold til.
Når mystiske ting skjer i fjellområdene rundt gården, får de hjelp av elektronikkselgeren Angel (Brandon Perea) til å installere et overvåkningskamerasystem for å finne ut hva som egentlig foregår.
Ricky Park (Steven Yeun), eieren av den nærliggende westerntemaparken Jupiter’s Claim, virker også nysgjerrig på de uforklarlige hendelsene. Men hva er det egentlig som skjer i området? Det er filmens store spørsmål, og den spiller godt på akkurat den mystikken.
(OBS: Traileren under avslører kanskje mer av handlingen enn du vil vite!)
«Nope» har også en annen historietråd, som fortelles i knappe tilbakeblikk, og som i utgangspunktet kan virke som et merkelig fremmedelement.
Den har tilsynelatende ingen spesiell tilknytning til hovedhistorien, helt til man forstår at den er med på å forklare en av figurenes fascinasjon for det uforklarlige, og hvorfor vedkommendes første innskytelse er å forsøke å utnytte situasjonen for profittens skyld.
Den speiler også OJ og (spesielt) Ems store drivkraft, nemlig å filme fenomenet for å komme på talkshowet til Oprah Winfrey og tjene penger på det.
«Nope» har ikke en like klar agenda som Peeles to første filmer, men den kommenterer vår hunger etter de 15 minuttene med berømmelse og medias sensasjonsjag, blant annet med noen syrlige spark mot nettstedet TMZ.
ANMELDELSE: «Orphan: First Kill» er bare en likegyldig B-grøsser
Utfordrende søskendynamikk
Den britiske skuespilleren Daniel Kaluuya («Get Out», «Black Panther») og den amerikanske skuespilleren og artisten Keke Palmer («Alt starter med A», «Masters of Sex», «Scream») har en god kjemi i hovedrollene som Haywood-søsknene, selv om de portretteres svært ulikt.
OJ er stille og innesluttet, mens Em er høylytt og ekstrovert, og den utfordrende søskendynamikken mellom dem ligger som et berikende og kompliserende bakteppe gjennom hele historien.
Brandon Perea («The OA») og Steven Yeun («Okja», «Burning», «Minari») er fargerike «sidekicks» som tilfører humor.
Og så må jeg benytte anledningen til å berømme Peele for å bruke den gamle skurkefavoritten Michael Wincott («Robin Hood: Prince of Thieves», «1492 – Conquest of Paradise», «The Crow») i en morsom liten birolle som filmfotograf på jakt etter «the perfect shot».
ANMELDELSE: «Prinsessen» får seeren til å føle seg som en del av problemet
Den innledende mystikken byttes ut med åpen spenning i filmens siste fase, der de visuelle virkemidlene virkelig inntar uvanlige former. Det vekkes en del spørsmål rundt det man ser som Jordan Peele ikke nødvendigvis tar seg bryet med å besvare, og det finnes flere forhold og situasjoner underveis som strekker den logiske sansen til det ytterste.
«Nope» virker likevel ganske sikker på det den ønsker å være, et ambisiøst sci-fi-inspirert eventyr, samtidig som den inviterer til resonnementer rundt forbruk og profitt i møte med det ukjente. Den trekker også filmhistoriske paralleller og fremmer afroamerikanske bedrifter som ikke nødvendigvis har fått den plassen den fortjener.
Den svært meriterte fotografen Hoyte van Hoytema («Svidd neger», «Salto, salmiakk og kaffe», «La den rette komme inn», «Muldvarpen», «Interstellar», «James Bond: Spectre», «Dunkirk», «Ad Astra», «Tenet») har brukt 65 mm film (Kodak Vision3 50D 5203, Vision3 250D 5207, Vision3 500T 5219).
«Nope» har derfor den storslagne westernfilm-følelsen over seg. Samtidig har den helt andre sjangerinnslag som er spennende løst med en frisk og freidig stil. Denne filmen bør oppleves i en stor kinosal!
