PÅ DISNEY+ 21. SEPTEMBER: «Andor» er en spenningsjagende spionserie som tar oss med inn i hjertet av opprørenes motstandskamp mot det mektige og brutale Imperiet.
Det er lett å kjenne igjen veletablerte «Star Wars»-elementer når vi i første episode møter en ny søt og hjelpsom droide (B2EMO), en usympatisk overmakt og en underdoghelt med kløkt, ferdigheter og integritet.
Men «Andor» har også en forfriskende seriøs tone, og dette er en serie som i utseende, tematikk og flere realistiske situasjoner søker å skildre opprørskampen med et oppriktig alvor.
Diago Luna gjentar sin rolle som Cassian Andor fra «Rogue One: A Star Wars Story» (2016), og i denne forløperen utbroderes hovedpersonens bakgrunnshistorie med opprivende opplevelser og et ektefølt sinne mot undertrykkelse.
Og etter fire (tre av dem slippes på premieredagen) episoder, fremstår dette som en serie som både gir oss en engasjerende etablering av våre helter i the Rebel Alliance, og som utnytter etterretningssjangeren til å vise oss hvor krevende motstandskampen er – spesielt uten jedikrefter.
ANMELDELSE: Rogue One: A Star Wars Story – Har farten, flyten og eventyrfølelsen
En drivende god seriestart
Handlingen foregår fem år før begivenhetene i den første «Star Wars»-filmen fra 1977, i en tid hvor Imperiet styrer med jernhånd.
Den gatesmarte skraphandleren Cassian Andor befinner seg i en skikkelig knipe, og serieskaper Tony Gilroy («The Bourne Legacy») bruker de første episodene til å trekke oss ut på stolkanten.
Her flettes Andors bakgrunn, soldatenes jakt og vår hovedpersons fluktmuligheter sammen til en drivende god seriestart. Og et fengende rollegalleri gir oss innganger til både undertrykt befolkning, angiverkultur og karrierejagene offiserer – og ikke minst motstandsbevegelsens metoder og skjulte liv.
ANMELDELSE: Obi-Wan Kenobi – Lugger litt på manusfronten
«Andor» har en fot godt plantet i 70-tallets spionsjanger, og serien blander brutalistisk arkitektur, minimalistiske kontorlandskap overvåkingsmetoder og fryktens fremmedgjøring til å skildre det trykkende og intense livet under Imperiets totalitære regime.
Som en befriende kontrast får vi også komme oss ut i det fri. Og flere flotte eksteriørscener og vakre utsikter (fra flere planeter) gir luft, variasjon, mangfold og energi til motstandskampen mot den kolossale og monotone overmakten.
ANMELDELSE: The Handmaid’s Tale S5 – Fortsatt knallgod
Diego Luna treffer blink som opprører
Som i «Rogue One: A Star Wars Story» etableres Cassian Andor raskt som en antihelt som er villig til å gjøre det som trengs for å overleve og lykkes med sine oppdrag.
Hovedpersonen pragmatiske kvaliteter aktiviserer sympatimuskulaturen vår. Og ved siden av det gryende håpet, har «Andor» også et vemod som fanger opp hva kampen mot undertrykkelsen koster – ikke bare i liv som ofres, men også hvilke handlinger og spill som kreves for å lykkes.
Her spiller Diego Luna med en troverdighet og et register som gir Cassian Andor viktige nyanser i spennet mellom handlekraft, moral, personlige valg og kampen for en større sak. Og Lunas skuespill tilfører (som det også gjorde i «Rogue One») en sår klangbunn som gir dybde til den opprørskampen som her kjemper for fotfeste, og som når et kraftfullt klimaks på Dødsstjernen noen år senere.
Stellan Skarsgård, Adria Arjona, Fiona Shaw, Denise Gough og «Game of Thrones»-kjenningen Anton Lesser er andre skuespillere som alle tilfører kvalitet til en velspilt og fengende seriestart. Og Genevieve O’Reilly sørger for å holde båndene til Skywalker-sagaen synlige i rollen som den politiske støttespilleren Mon Mothma.
LES OGSÅ: 10 nye serier vi gleder oss til i høst
«Star Wars»-seriene kommer tett på Disney+ for tiden, og det er mulig å kjenne på litt stjernekrigsslitasje for at vi nok en gang skal følge en etablert filmhelt i serieversjon. Men «Andor» er noen popkornkast unna de nostalgifylte og publikumsvennlige actioneventyrene i «The Book of Boba Fett» og «Obi-Wan Kenobi».
Jeg liker at serien utforsker en mer alvorlig side av «Star Wars»-universet, og synes den viser lovende takter i både størrelse, stil og intergalaktisk spionspenning.
Her ser det ut til at vi kan få en serie med flere sentrale rollefigurer, som lar «Andor» skildre motstandskampen i flere samfunnslag og med et blikk for system og sammenhenger. Og personlig håper jeg også serieskaperne får utnyttet etterretningssjangerens muligheter for dobbeltspill, koder, skjulte forbindelser og smarte overraskelser.
«Andor» har premiere på Disney+ onsdag 21. september med 3 episoder, så kommer det ukentlige episoder. Anmeldelsen er et førsteinntrykk basert på 4 av 12 episoder. Sesong 2 av «Andor» er allerede bekreftet.
