FILMFESTIVALEN I VENEZIA: Hagearbeid handler om fremtidshåp og troen på at ting skal gå som du har planlagt, sier Joel Edgertons hovedfigur i Paul Schraders mesterlige drama.
Den 76 år gamle manusforfatteren og regissøren, kanskje mest kjent for sine manus til Martin Scorseses «Taxi Driver» og «Raging Bull», har virkelig fått en hyggelig renessanse etter «First Reformed» i 2017 og fjorårets «The Card Counter», som begge fikk sine verdenspremierer i Venezia.
I «Master Gardener» bygger han opp en lavmælt historie om forsoning med fortidens synder – og retten til en andre sjans – mot en subtil, men emosjonell konklusjon. Underveis får vi bevitnet avansert og metodisk hagearbeid, en analogi for hvor mye arbeid man må legge ned for at det skal spire og gro i selve livet.
Schrader forteller historien med beundringsverdig måtehold, og har et ensemble av skuespillere som effektivt gir liv til underspilte figurer med tyngde og troverdighet.
ANMELDELSE: «Bones and All» er et kjærlighetsdrama med kannibalistiske tendenser
Hemmelig bakgrunn avdekkes
Narvel Roth (Joel Edgerton) er sjefsgartner i Gracewood Gardens hos godseieren Norma Haverhall (Sigourney Weaver), og er travelt opptatt med å forberede den store hagen til årets veldedige blomsterauksjon.
Samtidig blir han bedt om å ta imot og undervise fru Haverhalls unge grandniese, Maya (Quintessa Swindell), som har en vanskelig fortid.
Hun får en innføring i hagearbeidets mysterier, og finner seg tilsynelatende godt til rette i det rolige og rutinepregede arbeidet.
Så blir også Narvels hemmelige bakgrunn gradvis avdekket, noe som endrer både Mayas og publikums syn på ham radikalt, og det utvikler seg til å bli et drama der både lærer og elev står i fare for å bli innhentet av fortiden.
ANMELDELSE: «Bardo» er stor, ambisiøs og emosjonell filmkunst
Søker forsoning og forløsning
Paul Schraders plagede figurer søker ofte forsoning og forløsning, og «Master Gardener» er intet unntak. Joel Edgerton er sviende god i rollen som Narvel Roth, en figur som man fra første stund forstår er mer enn «bare» en gartner, selv om han gjentatte ganger påstår at han er bare nettopp det.
Man fascineres også at hva slags forhold han egentlig har til sin arbeidsgiver, bitende godt spilt av en opplagt Sigourney Weaver.
Quintessa Swindell har noen startvansker når Maya kommer til Gracewood som et fargerikt og usikkert kort, men rollen sitter mye bedre når hun har fått etablert seg der (førstevalget Zendaya hadde kanskje fungert enda bedre, men lønnsforhandlingen visnet).
Man utvikler snart et ønske om at disse figurene skal finne en vei videre, og at de skal finne den forløsningen de søker.
ANMELDELSE: «Riket Exodus» er en av høstens største og morsomste seriebegivenheter
Må grave i møkka
Filmen er flott fotografert av Alexander Dynan med litt kalde og utvaskede farger, akkompagnert av et strålende elektronisk lydspor, komponert av Devonté Hynes (også kjent som Blood Orange).
De hjelper Paul Schrader til å forme «Master Gardener» til en bleik og melankolsk film der det gjør inntrykk å se figurene vise antydninger til håp under omstendigheter som gjør det utfordrende å drømme.
Det skjer en utvikling i historien litt etter halvveis som man skulle tro hadde gjort større inntrykk på hovedfigurene, og de går gjennom et narkotika-relatert intermesso som midlertidig forskyver fokuset, men filmen ender opp akkurat der den skal være.
«Master Gardener» viser at man må grave i møkka for at noe skal kunne blomstre.
(«Master Gardener» vises i hovedkonkurransen på filmfestivalen i Venezia. Det er foreløpig ikke kjent om eller når den får norsk kinopremiere.)
