PÅ DISNEY+ FRA 7. OKTOBER: «Werewolf by Night» bringer nye monster og monsterjegere inn i det allerede godt befolkede superheltuniverset, Marvel Cinematic Universe.
Denne TV-spesialen (som er MCUs første) er en humørfylt hyllest til gamle skrekkfilmer. Regissør Michael Giacchino gjør uhyggelig god bruk av kulisser, kostymer, rekvisitter, skygger og filmtriks til å skape en lekker, blodig og fengende time monsterspenning på en gammel herregård – alt fremført i svart-hvitt og leken kinonostalgi.
Det korte novellefilmformatet er en forfriskende måte å gi en effektiv og tettpakket introduksjon til helten Jack Russell, som spilles sympatisk, elegant og kledelig mystisk av en meget god Gael García Bernal.
Sammen med monsterjegeren Elsa Bloodstone, som spilles kult av Laura Donnelly, er Jack Russell et spennende bekjentskap i et MCU som er i ferd med å bytte ut en del gamle Avengers-helter med nye fjes.
Og uavhengig av å være en introduksjon av nye helter: Dette er en frittstående, lettbent og stemningsfull liten monstergodbit som passer veldig godt opp mot Halloween.
ANMELDELSE: Andor S1 – Seriøst bra «Star Wars»
En skrekkelig konkurranse
Den formidable monsterjegeren Ulysses Bloodstone har gått bort, og hans enke Verusa (Harriet Sansom Harris) har samlet verdens beste monsterjegere for å finne ut hvem som er verdig å arve en magisk og mektig relikvie.
Dette foregår på nifse Bloodstone Manor, og konkurransen består i dra ut i den labyrintlignende hagen, hvor et farlig monster er sluppet løs blant hekker og mausoleum.
Det kan kun være én vinner, så her er det selvsagt lov å drepe konkurrentene for å øke egne vinnersjanser.
ANMELDELSE: The Bear – Treffer meg rett i smaksløkene
Monsterjakten er et renskåret premiss som kler den kjappe fortellerformen. Vi bruker minimalt med tid på etablering. Og med en blanding av gjetteleker, intense jaktscener, eventyrgode møter og artige replikker får både historiens overraskelser og rollefigurenes hemmeligheter den plassen som trengs for å fange oss i skjermlyset.
Selve historien skriker ikke av originalitet, men her fyller den ferske regissøren Michael Giacchino (mest kjent som komponisten på filmer som «Se opp» og «The Batman») opp med nok velutviklede rollefigurer, komisk teft, moralske finter og gladvoldelige oppgjør til at det svinger kult gjennom alle de 54 minuttene.
ANMELDELSE: Forbannelsen – Slår dessverre aldri ut i full skrekkblomst
Leker med gamle skrekkfilmtriks
«Werewolf by Night» har et filmspråk som ligger flere Hulken-kast unna den fargesprakende og popkornvennlige stilen som det jevne MCU-publikum har blitt vant med, og jeg er glad vi får denne monsterintroduksjonen i tradisjonell drakt.
TV-spesialen kler seg ut som en gammel skrekkfilm og leker med gamle sjangertriks. Her brukes skygger for å vise grusomheter, og det er lagt mye flid i de gotiske kulissene.
Malte ansikt, 50-tallsinspirerte monterkostymer og et kameraarbeid som bygger spenning gjennom nærbilder (og det som lurer utenfor synsfeltet) er også med på gi særpreg og en gjennomført stil til denne nostalgiske horrorhomagen. Og her brukes ikke de popkulturelle referansene bare til pynt, det er festlig bra gjenbruk.
Det er gøy å se at Marvel og Disney tør å gå så langt i å ta vare på sine inspirasjonskilder at de både leker med svart-hvitt-uttrykket og bruker de gamle skrekkfilmtriksene så effektivt at det blir 16 års aldersgrense.
Og så er det artig for en gammel kinomaskinist å se at TV-spesialen er utstyrt med ovale kjøremerker som dukker opp i høyre billedkant for å signalisere til maskinisten at akten er ferdig og det er på tide å skifte filmrull. Det er selvsagt helt unødvendig på skjermen, men en liten vits som passer som hånd i hanske med den tilbakeskuende estetikken.
«Werewolf by Night» har premiere på Disney+ fredag 7. oktober.
