PÅ KINO 11. NOVEMBER 2022: Regissør, produsent og manusforfatter Henrik M. Dahlsbakken («Forbannelsen», «Gledelig jul», «Prosjekt Z», «CAVE» og mange flere) har hatt en lang og kronglete vei mot premieren på sin nye film.
Innspillingen foregikk nemlig helt tilbake i 2016. Han må imidlertid ha brukt tiden godt i klippen, for «De fredløse» er en av hans bedre filmer, med en spennende skildring av to unge menns lovløse reise gjennom noen få, men avgjørende dager.
Historien er løst basert på en ekte kriminalsak fra Vågård i Ytre Ådal i 1926, som også var inspirasjonskilden til Gunnar Larsens roman «To mistenkelige personer» fra 1933, som ble filmatisert av Tancred Ibsen 17 år senere (men ble forbudt av hensyn til personvernet, og fikk ikke sin første offentlige kinovisning før i 1998).
Det meste i den nye filmen er oppdiktet, men resultatet er like fullt en interessant krimhistorie fra gamle dager, for Dahlsbakken lykkes med å føre publikum tilbake til en annen tid, og la oss forstå hvordan de involvertes ferd kunne få så fatale følger.
Deres bakgrunner kommer ikke så klart frem som man kunne ønske, og det hintes bare til visse sammenhenger som kanskje kan forklare hvorfor figurene på hver sin måte er presset ut i samfunnets ytterkant. «De fredløse» er likevel interessant, og har poetiske kvaliteter som hever filmopplevelsen.
ANMELDELSE: Skrekkfilmen «Terrifier 2» er utspekulert grotesk og makaber
Skjerper den dramatiske nerven
Svenske Mikael (Filip Berg) plukker opp norske Johannes (Åsmund Høeg) på landeveien, sannsynligvis ett sted i Østfold (man skimter et skilt mot Ørje i bakgrunnen). Det viser seg at begge er på flukt fra uheldige omstendigheter.
Nordmannen drømmer om å bli sjømann, selv om han aldri har sett havet, mens svensken har store, men lite realistiske planer om både Paris og Chicago.
Realiteten er imidlertid at han er en omreisende kar med et løst forhold til loven, som karrer til seg det han kan av mat, penger og andre goder der han øyner muligheten, som regel på bekostning av andre.
Når han overtaler Johannes til å bli med på et aldri så lite togran (innspilt på Krøderbanen), får de politiet etter seg på en jakt som skal få enda mer alvorlige konsekvenser.
Historien fortelles med flere frempek og tilbakeblikk, som gir signaler om både figurenes fortid og de mulige fremtidige konsekvensene av deres handlinger i nåtid. Stokkingen av kronologien skjerper den dramatiske nerven, skarpt klippet av Vidar Flataukan og Kristofer Nordin.
ANMELDELSE: «Black Panther: Wakanda Forever» er en respektabel oppfølger
Gjennomført tidskoloritt
Filmens produksjonsdesign, sminke- og kostymedesign, hår og makeup og set design har skapt en gjennomført tidskoloritt som, etter hva jeg er i stand til å bedømme, er en troverdig skildring av hvordan det norske bygdesamfunnet så ut på 1920-tallet.
Filmen er blant annet innspilt i Trysil og Aremark og holder seg klokelig unna byer og steder der det er vanskelig å skjule vår egen samtid, men holder seg i et skogkledt terreng på landet, uten avslørende tidsmarkører.
Fotograf Oscar Dahlsbakkens nydelige bilder er skutt på 16 mm film i det brede formatet 2.35:1, og gir historien en organisk tekstur med kontraster, fargespill og filmkorn som kler både tidsepoken som skildres og skogsnaturen det meste av handlingen foregår i. Eneste spørsmålstegn er hvorvidt bruken av «shaky cam» overdrives en smule i noen dramatiske scener.
Bildene akkompagneres svært godt av Nils Martin Larsens fantastiske filmmusikk, som effektivt underbygger og forsterker stemningene. Det samme gjelder Bror Kristiansen og Nils Aré Vikens omsluttende lyddesign, som består av både gamle og tidløse lyder som blander seg nærmest umerkelig med bildene, men smeller kraftig til når det trengs.
ANMELDELSE: «The Crown» S5 er velspilt og vellaget om det skandaløse 90-tallet
Interessant dynamikk mellom hovedfigurene
«De fredløse» er bare 1 time og 19 minutter lang, og rekker derfor aldri å kjede sitt publikum, men den korte spilletiden vekker også mistanken av at deler av det opprinnelige manuset kan ha forsvunnet i klippen.
Det kan det jo ha vært gode grunner til, men man kunne for eksempel tenke seg å se flere tilbakeblikk på forholdet Johannes får med skogsarbeideren Peder, og mer av bakgrunnen for den vonde avskjeden med mora Marie. Det virker nemlig litt merkelig at så gode skuespillere som Benjamin Helstad og Cecilie A. Mosli blir så lite brukt.
Og når det gjelder Mikael, får vi så vidt vite litt om hans spesielle familiehistorikk, men man etterlates med et ønske om at også dette hadde vært utbrodert nærmere.
«De fredløse» har likevel et godt fokus på den interessante dynamikken mellom de to hovedfigurene, nydelig spilt av både Filip Berg og Åsmund Høeg. Henrik M. Dahlsbakken sørger for at deres skjebner gjør inntrykk, og at fremdriften er i stadig bevegelse, selv med ganske klare frempek på den nærmest uunngåelige utgangen som venter.
