PÅ KINO 4. NOVEMBER 2022: Det kan iblant føles som at voksne filmer om vanlige liv med ordinære utfordringer er en mangelvare på kino. Regissør Mia Hansen-Løves «En vakker morgen» er nettopp en slik film, en åpen og ærlig skildring av en fransk kvinnes relasjoner til både familien og sin nye elsker.
Hun befinner seg riktignok i en moralsk gråsone, og må kanskje kjempe om publikums gunst av den grunn, men så er det jo et faktum at de færrestes liv er totalt sort-hvite.
Léa Seydoux spiller praktfullt i en hovedrolle som vekker sympati, også når hun med vitende og vilje går inn i rollen som «den andre kvinnen».
Hansen-Løves humanistiske fortellerstil og virkelighetsbaserte regi gjør «En vakker morgen» til et deilig utroskapsdrama som ikke fordømmer, men dyrker figurer med troverdige holdninger og reaksjonsmønstre med en realistisk gjenklang.
ANMELDELSE: «After Yang» er et smart, melankolsk og tankefullt sci-fi-drama
Het romanse med gammel venn
Sandra (Léa Seydoux) jobber som oversetter i Paris og bor alene med datteren Linn (Camille Leban Martins) etter at mannen døde noen år tidligere.
Et tilfeldig møte i parken med en gammel venn, Clément (Melvil Poupaud), utvikler seg uventet til å bli en het romanse, selv om han har både kone og barn.
Samtidig må Sandra, søsteren Elodie (Sarah Le Picard) og moren Françoise (Nicole Garcia) finne ut hva de skal gjøre med faren Georg (Pascal Greggory), som er rammet av den nevrodegenerative sykdommen Bensons syndrom, en atypisk variant av Alzheimers.
Nå er han i ferd med å bli så dårlig at han ikke lenger kan bo i leiligheten sin, men Sandra sliter med både de praktiske og emosjonelle implikasjonene av valgene som må foretas på flere fronter.
Utfyller figurene
«En vakker morgen» har mye til felles med Mia Hansen-Løves andre filmer handler om kjærlighetsforhold og familieforbindelser i forandring og bevegelse. Både «Tout est pardonné» (2007), «Le père des mes enfants» (2009), «Dagen i morgen» (2016) og «Bergman Island» (2021) har nemlig lignende tematiske linjer.
Som så mange andre av hennes figurer, er også denne filmens hovedpersoner fra det akademiske og kunstneriske sjiktet. Sandra er altså oversetter, faren er professor, mens Clément er noe så uvanlig som kosmokjemiker.
Man kan betrakte Hansen-Løves yrkesvalg på vegne av figurene som påtatte grep for å gjøre dem mer interessante enn de muligens hadde vært om de var parkeringsvakter, renholdere, snekkere, osv.
Kanskje ville historien hatt akkurat samme emosjonelle slagkraft uten noen referanser til deres yrkesliv, men samtidig er det med på å utfylle figurene og gi inntrykk av at de lever virkelige liv.
ANMELDELSE: «Barbarian» er absolutt verdt tiden din om du liker å bli skremt
Varm, sår og nydelig film
Historiens konflikter og utfordringer skildres med en realistisk tilnærming som føles autentisk. Her er det ingen enkle løsninger og kjappe avgjørelser, men en rekke tilfeller av prøving og feiling der feilbarlige figurer famler seg frem mot et ukjent mål.
Både Léa Seydoux og Melvil Poupaud gjør solide rolletolkninger som gjør at man forstår dragningen Sandra og Clément har mot hverandre, men også tvilen på om de egentlig bør forfølge den.
Det gjør også inntrykk å se Pascal Greggorys rolle som den stadig mer demente Georg, der skyggen av hvem han en gang var blir stadig større. Enhver som har sett sine egne foreldre bli eldre, med alt det fører med seg, vil trolig kunne gjenkjenne de vanskelige følelsene det kan vekke.
Mia Hansen-Løve følger disse figurene med et kjærlig, iakttagende blikk gjennom hverdagslig dramatikk der spenningene aldri overdrives, men formidles med troverdighet. «En vakker morgen» er en varm, sår og nydelig film som føyer seg pent inn i den franske regissørens hverdagspoetiske filmografi.
