PÅ NETFLIX: «Wendell & Wild» er en morsom demonhistorie som blander skrekk, sort humor og særegne figurer til en hjertevarm historie om sorg, vennskap og grådighet.
Regissør Henry Selick har tidligere begeistret stort med filmer som «Et førjulsmareritt» og «Coraline og den hemmelige dør», og det er i den særegne og fantasirike «stop motion»-stilen han fortsetter her.
Med på både manus og skuespillerlaget har han fått med seg Jordan Peele. Regissøren bak suksesser som «Get Out» og «Nope» blir her også gjenforent med sin sketsjpartner Keegan-Michael Key («Key and Peele»), og de to komikerne leverer herlig absurd humor i rollene som filmens to tittelbærende demoner.
Selve manuset (som er basert på en ennå upublisert bok av Henry Selick og Clay McLeod Chapman) er lekent, men også noe ujevnt i alle sine påfunn.
Det slentrer av gårde med tid til fjollete utskeielser, noen vel enkle forklaringer og et par ufullendte sidespor. Men de litt sprikende elementene vokser seg sammen utover i filmen. Og for oss som liker at det tulles med det bisarre, har stort hjerterom for outsidere og er nysgjerrige på hvordan filmer snakker om følelser, så er det mye å glede seg over i denne fartsfylte, oppløftende og originale fortellingen.
Og selve filmhåndverket er fabelaktig. Scenene er kunstferdige og fulle av kreativ finesse. Musikksporet bobler av kantete godlyd. Stemmeskuespillet er meget festlig. Og det er så mye artig og rart i detaljene at denne filmen definitivt bør sees flere ganger.
ANMELDELSE: Enola Holmes 2 – passe underholdende mysterium
Magisk hårkrem og en besatt teddybjørn
Den foreldreløse tenåringsjenta Kat (Lyric Ross) ankommer hjembyens katolske kostskole med punk på kassettspilleren og piggene ute. Hun har fått skoleplassen gjennom et spesialprogram for ungdomskriminelle, og innser raskt at hun kun er velkommen fordi skolen trenger pengene staten betaler for henne. Og denne griske holdningen til å utnytte systemet gjennomsyrer hele byen.
Samtidig jobber demonene Wendell (Keegan-Michael Key) og Wild (Jordan Peele) med en plan om å komme seg til menneskenes verden for å leve ut sin store drøm.
De tar kontakt med Kat gjennom drømmene hennes. Det er magisk hårkrem og en besatt teddybjørn involvert. Og uten å gå særlig nærmere inn på handlingen, så blir det et festlig kaos av løgner, forviklinger, død, fornøyelsesparker og aldeles skruppelløse skurker.
ANMELDELSE: Coraline og den hemmelige dør – Terningkast 6
Filmen bruker tid på å flette handlingstrådene sammen i sin ganske så vidløftige fantasiverden. Men etter hvert klarer historien å samle fjas, indre demoner, faktiske demoner, faktiske demonjegere og kampen mot urettferdighet på engasjerende vis.
Her vokser det frem rom for historiens vemodige klangbunn rundt hva tap og skyldfølelse kan gjøre med oss mennesker. Og Kats opprørske personlighet og byens undertrykte lokalbefolkning gir filmen er en herlig knyttneve å dundre løs på grådige skurker med.
«Dette er vår forretningsplan» er det komiske refrenget fra de hensynsløse profittjegerne som har ødelagt Kats hjemby. Og selv om dette virkelig er noen karikerte tegneserieskurker, så får filmen til et oppriktig samfunnsengasjert oppgjør med privatiseringens grusomste sider.
ANMELDELSE: Titina – Storslått tegnefilm med historisk sus
Bygd for gjensynsglede
Jeg er nok ekstra godt disponert for å like «Wendell & Wild» , da filmen kombinerer mange ting jeg allerede liker veldig godt.
Jeg er veldig glad i mesterverket «Et førhjulsmareritt», og dette er på flere måter både en stilmessig og åndelig oppfølger fra regissør Henry Selick.
Jeg har ledd mye og høyt av sketsjene til «Key and Peele», og her får jeg et svært gledelig påfyll med deres galskap, munnrapphet og særegne komiske kjemi.
Soundtracket svinger friskt av kule låter plukket med teft, mening og musikkjærlighet. Det inkluderer gammel punk fra pionerene i Death, spesialsydde dødsdansene musikalnummer og den minimalistiske perlen «River» av Ibeyi brukt på stemningsskapende vis.
Og så er de nydelige og skrekklune visuelle komposisjonene da – hvor artisteriet sprudler i både kulisser, rekvisitter og figurer.
Disse scenene er så fulle av smarte, morbide og morsomme detaljer at denne filmen vil kunne by på nye overraskelser hver gang en ser den. Det gir «Wendell & Wild» en fantasifull rikdom som gjør at filmen er bygd for nysgjerrig gjensynsglede.
Dette blir derfor en svak femmer på terningen. Filmen er ikke på nivå med glimrende og formfullendte forbilder som «Et førjulsmareritt», «Coco» og «Innsiden ut». Men den har lignende kvaliteter i seg – og det er herlig å se en påkostet studiofilm la sine originale ideer vokse såpass vilt rundt hverandre med næring fra punkens energi.
«Wendell & Wild» er ute på Netflix.
