PÅ KINO 10.02.2023: Det er all mulig grunn til å ha respekt for Steven Soderbergh, regissøren bak en rekke kvalitetsfilmer som «Sex, løgn og videotape», «Erin Brockovich», «Traffic» og «Oceans 11»-serien.
KOMMENTAR: Vis meg strippefilmen din, og jeg skal si deg hvem du er
Han tilførte også den første «Magic Mike» (2012) flere fine kvaliteter som gjorde den til mer enn «bare» en strippefilm. Han overlot regien til en annen på den skuffende oppfølgeren «Magic Mike XXL» (2015), men er nå tilbake i registolen for én siste runde.
Det er grunn til å spørre seg hvilke motiver han kan ha hatt, for «Magic Mike’s Last Dance» er nemlig en tynn såpeseriesuppe med todimensjonale figurer og en dørgende kjedelig historie uten et eneste poeng av verdi.
Filmen våkner riktignok til live hver gang det danses og strippes, men måten det iscenesettes på, inviterer ikke til særlig engasjement eller entusiasme. Denne dansen pirrer mindre enn en polka.
Skaper en ny forestilling
Når vi for tredje gang møter Mike Lane (Channing Tatum), jobber han som bartender for sosietetskvinnen Maxandra (Salma Hayek Pinault) på et veldedighetsarrangement. Når hun får vite om hans fortid som stripper, og oppleve hans ferdigheter, er alt om den superviktige veldedigheten plutselig glemt.
ANMELDELSE: «Vanskapte land» er islandsk historiefortelling på sitt aller beste
Hun inviterer Mike til London, der hun eier et gammelt og ærverdig teater som hun synes trenger en oppstiver, til tross for at de visstnok trekker fulle hus hver kveld. Mike får i oppgave å skape en helt ny forestilling med strippende menn, med svært kort tidsfrist og uten at Maxandra kan vite noe om hans faktiske kvalifikasjoner.
De har også noen problemer med myndighetenes reguleringer, som forsøksvis puttes inn som spenningsmomenter, men fullstendig fånyttes.
Forholdet mellom Maxandra, adoptivdatteren Zadie (Jemilia George) og butleren/sjåføren Victor (Ayub Khan-Din) vies litt likegyldig oppmerksomhet, samtidig som det er relativt uinteressant om forholdet mellom Mike og Maxandra kun er profesjonelt, eller kanskje noe mer.
Den ansvarlige for dette våset er Reid Carolin, som har skrevet og produsert alle de tre «Magic Mike»-filmene. Merkevarens popularitet viser at det finnes et publikum der ute, men tittelens bruke av ordet «last» forplikter. Det er nok best å gi seg nå.
Døll og intetsigende
Ett av filmens mange problemer, er at høydepunktet kommer først. Scenen der Maxandra kjøper en personlig strippedans av Mike, har en genuin temperatur og sensualitet som resten av filmen dessverre mangler. Det faktiske klimakset inneholder flere glimt fra åpningen, som får oss til å huske hvor mye bedre den var enn avslutningen.
ANMELDELSE: «De åtte fjellene» er dyp, emosjonell og smellvakker
I mellomtiden har vi blitt servert en døll og intetsigende historie, der kvinnefrigjøring oppnås gjennom objektivisering av mannskroppen, sett fra mannlige filmskaperes perspektiv. Kall det gjerne kynisk, men når det først skal gjøres, er Channing Tatum selvsagt en prima kandidat med en perfekt six-pack, karisma og glimt i øyet som er lett å sette pris på.
Manuset gjør ham dessverre ingen tjenester, og gjør Mike til en selvmotsigende figur. Han er knallhard på at han er ferdig som danser, men blir med til London tvert han tilbys penger, fordi han er blakk, og visstnok svært opptatt av å betale tilbake det han skylder sine gamle kamerater.
Men hver gang han faktisk tilbys penger for en utført jobb, takker han nei, fordi han er så kjekk og grei.
ANMELDELSE: «Knock at the Cabin» holder et godt grep rundt spenningen
Heller ikke Maxandra står til troende, selv om Salma Hayek Pinault har sjarm, gnist og personlighet så det holder. Figurens luftige drømmer og fikse ideer får henne imidlertid til å fremstå dummere enn filmen egentlig vil at hun skal være.
Hadde forventet mer
Det er når vi ser fruktene av Mikes arbeid at filmen lever best, selv om strippeshowet virker ganske simpelt og lite nyskapende. Flinke dansere og fet musikk skaper en viss energi på lerretet, men jeg hadde forventet mer sex, mer hud og mer svette.
Filmen har bare 9-årsgrense i Norge, og det er synd at Soderbergh ikke har pushet grensene mer enn dette, for selv om filmen har fått den strengere aldersgrensa Restricted i USA, burde det være rom for enda sterkere krydder i de heteste sekvensene.
«Magic Mike’s Last Dance» makter aldri å engasjere mer enn fra middels til lite, og føles som en bortkastet mulighet til å ta avskjed med 42 år gamle Channing Tatums – enn så lenge – svært så velformede figur.
Jeg håper nesten at Steven Soderbergh en gang i fremtiden vil innrømme at han regisserte denne filmen kun for pengene, ikke på grunn av noen kunstneriske ambisjoner. De er det nemlig vanskelig å få øye på.
